Samspill i praksis

Nå er stortingsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Meld. St. 13) offentliggjort. På tirsdag presenterte Tora Aasland meldingen i Øya helsehus i Trondheim.

Jeg tror det er stor enighet om at tiden er inne for å se på helse- og sosialutdanningene. Samfunnet har endret seg med nye behov for kompetanse og samhandling. I tillegg har det vært mange reformer i velferdstjenestene. Etter å ha hørt presentasjonen av kunnskapsministeren og lest deler av meldingen, så tror jeg at denne meldingen kan bli et viktig verktøy for å peke ut en ny kurs.

Meldingen vektlegger behovet for tverrprofesjonell kompetanse og økt samspill mellom utdanningene, mellom utdanningene og tjenestene, mellom utdanningsnivåene og mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse.

Samtidig fastslår meldingen at det er viktig at studentene er trygge i egen profesjon. Det krever solid fagkompetanse innen eget felt og forståelse av egen rolle. Studentene skal lære seg å arbeide kunnskapsbasert og det krever også en økt forskningsinnsats innen flere helse- og sosialutdanninger. Regjeringen vil øke kvaliteten på forskningen ved å legge til rette for felles forskningsinnsats på tvers av fagmiljøer og institusjoner.

Vi har vært opptatt av at det må legges til rette for praksis i kommunehelsetjenesten. Dette er understreket i meldingen: ”Samhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanningen og spesialistutdanningene. Ikke minst bør mer av den praktiske opplæringen skje i kommunene.”

Spesialisthelsetjenesten har en lovpålagt oppgave om å ta i mot studenter. I meldingen kommer det klart fram at Regjeringen vil ”vurdere å lovfeste en plikt for alle helse- og velferdstjenestene til å stille til rådighet praksisplasser for elever og studenter og gi dem veiledning innenfor nærmere avtalte rammer.” Dette er helt i tråd med innspillene fra utdanningsinstitusjonene.

Medisinstudiet var som forventet lite omtalt i meldingen, men noen signaler kom. Det er et utrykt ønske om å legge om grunnutdanningen i tråd med fakultetenes ønsker om mer allmennmedisinsk teori og mer praksis i kommunehelsetjenesten. Meldingen nevner også spesifikke kompetansebehov som bør inn i medisinutdanningen som helseovervåkning, forebygging og tidlig intervensjon, brukermedvirkning, IKT og forbedringsarbeid.

Regjeringen ønsker også at medisinutdanningen inndeles i bachelor- og mastergrad. Det betyr at medisinstudiet organiseres i en treårig bachelorgrad fulgt av en treårig mastergrad. Utfordringen er at bachelorgraden skal kunne fungere som en selvstendig yrkeskvalifikasjon.

Det er uten tvil en fordel for studentene som finner ut at legeyrket ikke passer for dem eller får råd om at de kanskje bør gjøre noe annet, at de kan få en grad ved halvgått studium. På en annen side har vi en integrert studiemodell mellom basalfag og kliniske fag med tidlig pasientkontakt som vi ønsker å bevare. Vi skal allikevel klare å håndtere dette på en god måte.

Meldingen gir ellers en god oversikt over utfordringsbildet til helse- og sosialsektoren. En større andel av befolkningen vil være over 67 år framover. I 2025 vil dette utgjøre mer enn 900 000 mennesker. Antallet over 80 år forventes å dobles fra 2020 fram mot 2060.

Stadig flere med innvandringsbakgrunn gir nye utfordringer. Per 1. januar 2011 utgjorde innvandrere inkludert norskfødte med innvandrerforeldre 600 900 personer eller om lag 12,2 prosent av befolkningen. I Oslo utgjør innvandrere nærmere 30 prosent av befolkningen. De fleste kommer fortsatt fra vestlige land.

Ellers øker forekomsten av kreft, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, rusmiddelmisbruk og psykisk sykdom i den norske befolkningen.

Utfordringene vi står overfor krever mange ulike tilnærminger. Å gå igjennom helse- og sosialutdanningene og peke ut en ny retning er et viktig tiltak. Derfor ønskes denne meldingen velkommen. Allikevel vil mye være avhengig av oppfølgingen. Det er de konkrete forslagene i ettertid som vil gi de største endringene av utdanningene.

Hvis du ikke ønsker å lese hele meldingen, så er det utformet et faktablad på fire sider. Det gir deg et godt innblikk i hovedbudskapet.