Skolepenger i stadig flere land?

University World News melder at stadig flere land vurderer å innføre skolepenger. Den økonomiske krisen i Europa har medført store kutt i den offentlige finansieringen av høyere utdanning. I Storbritannia, Irland, Latvia, Italia, Hellas og Ungarn har kuttene vært på mer enn ti prosent, mens land som Spania, Nederland, Slovakia, Litauen, Estland og Romania følger like bak med kutt på mellom fem og ti prosent.

Dette bidrar til at andre land ser til England hvor finansieringen av høyere utdanning er flyttet fra myndighetene til studentene. Det begynte med skolepenger på £ 1000 per år i 1998 og et skifte fra stipend til lån. I 2006 ble skolepengene tredoblet og i 2010 ble det lov for universitetene å ta mellom £ 6000 og £ 9000 per år. Myndighetene hadde forventet at bare toppuniversitetene ville ta maksimalt beløp, men fra høsten 2012 vil de fleste gjøre dette.

Samtidig ønsker myndighetene å legge vekt på at endringene i tillegg til å sikre finansieringen, setter studentene i førersetet. I forordet til meldingen fra Department for Business, Innovation & Skills ”Students at the Heart of the System” fra 2011 står det:

”But our reforms are not just financial. We want there to be a renewed focus on high-quality teaching in universities so that it has the same prestige as research. So we will empower prospective students by ensuring much better information on different courses. We will deliver a new focus on student charters, student feedback and graduate outcomes.”

Det ligger krav til universitetene om å sikre rekruttering av studenter med dårlig økonomi. Nå har det fra tidligere vært en svært skjev sosial rekruttering til de beste universitetene i England og et av hovedmålene med meldingen er å sikre ”social mobility”.

Selv i Norden har vi sett at skolepenger har blitt et tema. Danmark innførte allerede i 2006, Sverige fra 2011, skolepenger for studenter fra land utenfor EU. Finland endret lovgivningen i 2009 og det foregår nå et pilotforsøk på to private universitet som kan ta 8000 Euro per år av masterstudenter fra land utenfor EU. Et interessant fenomen er at innføring av skolepenger synes å bidra til at kvaliteten på de utenlandske studentene øker. Det er kanskje vanskelig å tro for studenter fra enkelte land at gratis utdanning kan være av høy kvalitet.

Endringen med innføringen av skolepenger synes å påvirke hvordan universitetene bruker de ansatte. Det har vært en trend at de beste forskerne ved universitetene har hatt mindre undervisning. Nå blir det viktig å prioritere undervisningen og bruke de beste forskerne.

Jeg er ingen tilhenger av å innføre skolepenger i Norge. Gratis høyere utdanning har vært viktig for å bygge velferdsstaten. Jeg tror også at vi skal utnytte at vi har god økonomi til å tilby gratis utdanning for utenlandske studenter fra land utenfor EU. Brukt riktig kan vi bli en viktig utdanningsarena for flinke studenter fra hele verden. Slik kan vi tiltrekke oss studenter som kan bli viktige for eget land, men enda viktigere bør det være hvis vi bidrar til å bygge kompetanse i andre land og aller helst i fattige land.

Vi har allikevel noe å lære av det som skjer i England. Sterkt fokus på utdanningskvalitet bør være uavhengig av om det er skattebetalerne eller studentene som betaler for utdanningen.  Slikt fokus kan kanskje være den beste måten for å sikre gode offentlige finansierte utdanningsinstitusjoner i fortsettelsen. Det er lettere å oppnå politisk støtte til institusjoner som leverer gode kandidater til samfunnet. Økt fokus på utdanningskvalitet betyr at god undervisning for eksempel må gi meritt på tilsvarende måte som god forskning.

Den tidligere omtalte meldingen fra England, har et eget kapittel som heter ”Well-informed students driving teaching excellence”. Her vises det til hva professor Graham Gibbs har identifisert som viktige dimensjoner ved universitet av høy kvalitet: ”class size; cohort size; extent of close contacts with academics; level of student effort and engagement; volume, promptness and usefulness of student feedback; proportion of teaching undertaken by full-time academics and proportion of those with postgraduate teaching qualifications”.

Det vises også til hvordan The National Student Forum (Annual Report 2010) beskriver et godt universitet som vektlegger kvalitet i læring og utdanning. En student ved et slikt universitet vil si: ”Before I arrived, I knew broadly what to expect; I feel supported in my learning; My lecturers are trained, supported and incentivised to teach me well; I am inspired and challenged; Assessment and feedback are used to improve my achievements in the future not just to judge my performance to date.”

Det foregår også mye godt arbeid ved de norske utdanningsinstitusjonene for å sikre utdanningskvaliteten. Selv om finansieringen er sikret, så er vi opptatt av å rekruttere de beste studentene og gi et utdanningstilbud av høy kvalitet. Studentene er de viktigste ambassadørene våre for videre rekruttering. Med sosiale medier som Facebook og Twitter formidles erfaringer ved utdanningsinstitusjoner raskt. Derfor intensiverer vi stadig arbeidet med utdanningskvaliteten. Vi kan fortsatt bli bedre.

Vi kan nok innstille oss på flere diskusjoner om skolepenger også i Norge. Jeg håper at vi klarer å forsvare et system med gratis høyere utdanning. Det viktigste vi kan gjøre som arbeider innen sektoren, er å sikre fortsatt god kvalitet av den undervisningen og forskningen vi leverer.