Det kan kanskje diskuteres om slaget på Stiklestad i 1030 ga folk bedre helse. Det tok nok lang tid før de positive helsegevinstene av pilegrimsreisene til Nidaros veide opp for alle som døde under slaget inklusiv kong Olav Haraldsson. Det var sikkert positivt for livskvaliteten at en lokal bondehær kunne slå mer profesjonelle leiesoldater, men det endret seg muligens da de oppdaget at de hadde drept en helgen.

I sommer ble et annet og mer helsebringende ”slag” avsluttet på Stiklestad. Det var den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag eller HUNT 3 som den kalles blant kjentfolk. HUNT 3 startet på Snåsa i 2006 og ble avsluttet på Stiklestad. Alle innbyggerne over 13 år ble invitert til å delta. Mobiliseringen av folk var langt større enn under slaget i 1030. 56% av de inviterte i Nord-Trøndelag stilte opp i dette viktige forskningsprosjektet – frivillig og uten betaling. Slå den!

HUNT 3 skal hjelpe oss i å finne ut mer om blant annet kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, hodepine, trening, sosiale forskjeller, angst og rovdyrs påvirkning på helsa. Dette er et kjempestort forskningsprosjekt som vil bidra til å fremme helse i årtier fremover.

Deltakerne fylte ut mange spørreskjemaer, gjennomgikk ulike undersøkelser og ga blodprøve slik at forskere har et nærmest fullstendig utgangspunkt for å finne årsakene til sykdommer og plager.

Et år etter slaget på Stiklestad gravde de opp liket av Olav Haraldsson og det var etter sagaen ikke tegn til forråtnelse. Siden ble det oppbevart i St Olavs skrin. For å ta vare på det biologiske materialet etter HUNT 3 er en av Europas mest moderne biobanker bygd på Levanger. Slik vil vi sikre forsvarlig oppbevaring til fremtidige forskergenerasjoner. Forresten ga Norges forskningsråd nylig ut en utredning om biobanker (Gode biobanker- bedre helse) som er verdt å lese.

Så er det store spørsmålet: Hvordan er det mulig å få så mange personer til å stille opp når det er vanskelig å få nordmenn til å stille opp på folkemøter, dugnader og valg? Vel- jeg har begynt å tro at Nord-Trøndelag ikke er som andre fylker. Til tross for at nordtrønderne er nokså gjennomsnittlig når det gjelder offisielle statistikker, så er dette et fylke fylt med dugnadsånd, innsatsvilje og kreativitet.

Allikevel så ligger det også mange års arbeid med å opparbeide en slik forankring i en befolkning. Den første helseundersøkelsen ble gjennomført på midten av 80-tallet (HUNT 1) og gjentatt ca. 10 år seinere (HUNT 2). Befolkningen opplevde at HUNT igjennom de to første helseundersøkelsene bidro til solid forskning, satte fylket på verdenskartet, ivaretok personvernet og hadde solid etikk. I tillegg har HUNT hele tiden skapt en entusiasme om at det nytter å bidra til å fremme folkehelsa.

Mange navn knyttes til Stiklestad. Hårek fra Tjøtta. Tore Hund. Kalv Arnesson. Kong Olav Haraldsson døde som nevnt. En annen høvding trådte tilbake i 2008. Jostein Holmen har vært daglig leder for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag siden starten og har gjort en fantastisk jobb. Han ønsker nå å overlate ledelsen til neste generasjon HUNT-forskere, men vi er utrolig glad for å ha han med på teamet videre.

Til slutt er det viktig å fortelle at et slikt kjempeprosjekt koster mye penger. Her har NTNU, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Midt-Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune og mange andre bidratt med store beløp. Vi hadde heller ikke lyktes uten engasjementet fra fremtidsrettede politikere fra fylket.

Nå gjenstår det bare at vi klarer å produsere god forskning og finansiere driften videre bl.a. av den nye biobanken. Er jeg optimist? Ja, fordi vi har et godt NTNU team i Nord-Trøndelag med befolkningens støtte og mange dyktige forskere ved NTNU i Trondheim og alle andre universiteter som deltar i prosjektene, mange av dem blant de beste i verden. I tillegg har vi politikere som tror på oss. Dette må bare bli en suksess.