I forrige uke besøkte jeg Slovenia og det medisinske fakultetet ved Universitetet i Ljubljana. Bakgrunnen var at en delegasjon fra dem besøkte oss i fjor. I utgangspunktet var vi skeptisk til å innlede et samarbeid med nok et universitet, men de klarte i løpet av besøket i Trondheim å overbevise oss om at Ljubljana kan være et bra sted for norske studenter.

Medisinsk utdanning i Slovenia har røtter tilbake til 1693 og etableringen av Academia Operosorum i Ljubljana. Den medisinske delen ble ledet av Marko Gerbec (Gerbecius) som var den første til å beskrive Adams-Stokes’ anfall for dere som har kunnskap om hjertet. I 1753 ble det etablert en jordmorutdanning (stengt i 1988) og i 1782 en kirurgiutdanning (stengt 1850). Det nåværende Universitetet i Ljubljana med et medisinsk fakultet ble grunnlagt i 1919.

Utveksling er en viktig del av medisinstudiet. Vi ønsker både at en betydelig del av studentene våre tar minst et semester i utlandet og at vi får studenter fra utenlandske universitet til Trondheim. For å kunne legge til rette for utveksling så er all undervisning i et semester på engelsk. Det var en stor utfordring å etablere dette semesteret, men i dag tror jeg alle er enige i at dette var viktig for å lykkes med internasjonalisering.

Vi har 120 medisinstudenter på hvert årskull. I studieåret 2014-15 tar 39 studenter en periode på et utenlandsk universitet. Samtidig har vi dette studieåret 35 utenlandske medisinstudenter som kommer til Trondheim. Disse studentene er fra Frankrike, Finland, Tyskland, Sør-Korea, Slovenia, Brasil, Kina, Singapore, Tsjekkia, Spania, Italia, Belgia, Argentina, Sveits, Sverige, Østerrike, Danmark og Serbia.

Jeg er glad for at stadig flere studenter ser verdien av å møte helsetjenesten og medisinutdanningen i et annet land. Tidvis har vi nok en litt overdrevet tro på at vi i Norge alltid finner de beste løsningene. Slik utfordres vi i møte med helsetjenesten i andre land. Når vi reiser til medisinske fakultet rundt om i verden, er det vanlig at vi får en innføring i helsetjenesten i landet samt et besøk på universitetssykehuset. Slik var det også i Ljubljana.

Kollegaene mine besøkte et simulatorsenter for spesialistutdanningen og barneklinikken, mens jeg besøkte hjerteavdelingen. Kollega Matjaz Bunc fortalte entusiastisk om den invasive virksomheten ved avdelingen. For meg virket det som de var langt fremme i å ta i bruk nye prosedyrer for å sikre pasientene best mulig behandling. Jeg føler meg derfor trygg på at studentene våre får oppleve en oppdatert og kunnskapsbasert helsetjeneste.

For meg var det også svært hyggelig å få møte dekan Dusan Suput. Han hadde som meg vært dekan i 10 år og vi fant raskt tonen. Internasjonalt samarbeid handler ofte om å skape gode personlige relasjoner til de vi møter. Ved fakultetet i Ljubljana var alle de vi møtte svært imøtekommende og genuint interessert i en tettere relasjon med NTNU.

Studenter som drar på utveksling er også ofte opptatt av hva mer de kan oppleve under oppholdet utenom studiene. Slik sett har Ljubljana en fantastisk beliggenhet. Slovenia har grense til Østerrike, Ungarn, Kroatia og Italia. Det er korte avstander til steder som Venezia (190 km), Salzburg (180 km), Wien (277 km), Trieste (85 km), Zagreb (121 km) og München (323 km). Det er ikke vanskelig å skjønne at Slovenia har hatt en viktig strategisk plassering gjennom historien. Vertene våre fortalte at hovedveien til de østlige delene av Romerriket gikk gjennom landet.

Det er også mange spennende historiske steder i Ljubljana og landet for øvrig. Universitetet hadde lagt opp til at vi fikk besøke Bled og slottet der. Med godt klima, vakker natur og varme kilder ble Bled et populært område for rike europeere i siste halvdel av 1800-tallet. Fortsatt er dette et av de mest populære turistmålene i Slovenia. Jeg gleder meg til å treffe studentene våre som etter hvert drar til Slovenia på utveksling.