Jeg har tidligere skrevet flere ganger om universitetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger. Årsaken er enkel. De siste årene har det vært flere utredninger, diskusjoner og vedtak som viser nødvendigheten av å utforme en ny spesialistutdanning.

Helsedirektoratet leder nå et stort arbeid som vil medføre store endringer av innhold og struktur. Derfor er det viktig for de medisinske fakultetene å være på banen for å bidra til gode løsninger og ta et større ansvar for å sikre at framtidens spesialister får en enda bedre utdanning. De fire medisinske dekanene har vært opptatt av at fakultetene opptrer samlet og er enige om de forslagene vi har.

Det er ikke noen stor uenighet blant alle aktørene om at universitetene må ta et større ansvar for den teoretiske utdanningen som også inkluderer kurs og andre læringsarenaer. Her har universitetene lang erfaring i hvordan utdanningene kan kobles opp mot læringsmål og evaluere om den enkelte har oppnådd ønsket kompetanse. Det er full enighet om at spesialistutdanningene må bygge på felles nasjonale læringsmål

I dag er spesialitetskomiteene viktige for å definere kravene som skal stilles for å bli spesialister innen de ulike fagområdene. Vi er enige i at slike komiteer også vil være viktige i fortsettelsen, men at medlemmene må oppnevnes både fra arbeidsgiversiden (helseforetak og kommunene), universitetene, Helsedirektoratet og Legeforeningen.

De pedagogiske verktøyene må utvikles i tråd med ny kunnskap. Smågruppeundervisning er for eksempel en bedre læringsarena enn de tradisjonelle forelesningene. Tradisjonelt har spesialistutdanningen vært bygd rundt «mester-svenn» prinsippet. Det forutsetter at «mester» er oppdatert og kompetent til å veilede de kommende spesialistene på en god måte. Det er ikke alltid tilfelle.

Vi ønsker å bidra til å løfte veiledernes pedagogiske kompetanse. I Danmark har de universitetsansatte kliniske veiledere som bidrar til å sikre at de som veileder rundt på avdelingene og sykehusene gir veiledning som er kvalitetssikret. I Norge finnes det en egen ordning for å bli godkjent veileder innen allmennmedisin. Det innebærer både flere kurs og gjennomført veiledning av en gruppe i spesialistutdanningen. Vi ønsker å ta ansvar for å utvikle et utdanningstilbud innenfor veiledningskompetanse i klinisk praksis til samtlige veiledere av medisinstudenter  (og andre helsestudenter) og leger i spesialistutdanning.

I fremtiden vil det bli mer behov for ferdighetslaboratorier. I dag er det mulig å trene mange ferdigheter ved hjelp av simulatorer i stedet for å gjøre det på pasienter. Dette vil både bidra til mer mengdetrening og bedre pasientsikkerhet. Slike ferdighetslaboratorier kan også brukes i grunnutdanningen av leger og for å opprettholde ferdigheter hos ferdige spesialister.

Dekanene ser for seg at slike ferdighetslaboratorier drives i et samarbeid mellom helseforetakene eventuelt kommunene og universitetene. Det pedagogiske innholdet i ferdighetstreningen må integreres i den øvrige utdanningen og kan kombineres med e-læringskurs og testing av kompetanse.

Mer systematisk testing av kunnskap, ferdigheter og holdninger er nødvendig for å sikre at kandidatene har den kompetansen som trengs for å være spesialist. Vi har tidligere foreslått en spesialisteksamen, men et alternativ er selvfølgelig at kandidatene testes fortløpende gjennom spesialistutdanningen.

Vi bør utvikle et system hvor de ulike utdanningselementene kan registreres fortløpende. Dette er i tråd med hvordan fakultetene registrerer at de ulike kompetansemålene er oppnådd gjennom grunnutdanningen. Slik vil det administrative arbeidet i forbindelse med avsluttet spesialistutdanning bli mye enklere samtidig som både kandidat, universitet og arbeidsgiver kan være trygg på at progresjonen og kvaliteten ivaretas gjennom hele utdanningsløpet.

Helsedirektoratet har arbeidet hardt og målbevisst det siste året for å finne en god løsning på en ny spesialiststruktur og innhold av denne. Dette har de gjort i nært samarbeid med de ulike aktørene og jeg tror at de kommer opp med et forslag som vil bidra til at vi tar et langt steg fremover for å få en bedre og mer tidsriktig spesialistutdanning. Før sommerferien vet vi mer.