Sterkere satsing på global helse

Sist uke skrev jeg om lanseringen av HelseOmsorg21. Jeg anbefalte rapporten som sommerlektyre og håper du allerede har lastet den ned eller fått tak i den på annen måte.

En av de ti forslåtte strategiske satsingene er Møte de globale helseutfordringene. Bakgrunnen for at de globale helseutfordringene løftes fram er at: «helseproblemene i lav- og mellominntektsland øker med fremmarsjen av ikke-smittsomme sykdommer, med infeksjonssykdommer og trusler som antibiotikaresistens, miljøskader, klimaendringer, råvareknapphet, mangel på vann, urbanisering med flere slumområder, og økt mobilitet og migrasjon».

Disse helseutfordringene angår i høyeste grad også den norske helsetjenesten. Økt mobilitet og innvandring gjør det enda klarere at endringer i sykdomsbildet i andre land og regioner påvirker folkehelsen og helsesituasjonen her hjemme.

Til nå har den globale helseforskningen i stor grad vært innrettet mot spissede bistandspolitiske prioriteringer, mens vi fremover trenger å involvere det brede laget av helseforskere. Vi trenger kort sagt å bygge et sterkt landslag av forskere som kan bidra til å bygge forskningskompetanse i lav- og middelinntektsland, men også kompetanse for å håndtere helseutfordringer og politikkutforming her hjemme.

HelseOmsorg21 peker på hvordan vi bør tenke om forskning og innovasjon fremover for å bidra enda mer for å løse de globale helseutfordringene. En forutsetning er at både helsetjenesten og utdanningssektoren får global helse som en del av oppdraget sitt for å bygge kapasitet i Norge. Det innebærer at globalt helseperspektiv, med migrasjonshelse/innvandrerhelse, inkluderes i alle helsefagutdanningene. Strategigruppen skriver at «det bør være naturlig for alle vitenskapelige ansatte i helsefagutdanningene å ivareta det globale helseperspektivet innenfor eget fagområde».

Det mest spennende forslaget fra strategigruppen er å etablere et Norwegian Global Health Institute (NGHI). Dette er foreslått som et virtuelt senter som bygger på fire regionale sentre – disse sentrene kan gjerne være i et samarbeid mellom utdanningssektor, instituttsektor og helseforetakene. Hensikten er å bygge kapasitet og kompetanse i Norge. Sentrene er tenkt at de i fellesskap skal fremme kunnskap, kvalitet, internasjonalisering, tverrfaglighet, arbeidsdeling og samhandling relatert til global helse i utdanning, forskning og innovasjon.

NGHI kan bidra til bedre samarbeid mellom sentrale myndigheter, utdanningssektoren, helsetjenesten, næringslivet og instituttsektoren for å bidra til å bygge kapasitet i lav- og middelinntektsland og at samarbeidet med disse landene blir bedre forankret på institusjonsnivå. Norsk forum for global helseforskning har lenge ønsket en nasjonal forskerskole på området og den kan eventuelt legges til NGHI.

Norge har gjennom lang tid tatt et stort ansvar for å fremme global helse. Likevel har vi fortsatt et potensiale til å gjøre mer og det tror jeg går gjennom å involvere flere i de globale utfordringene. Vi har blant annet sterke teknologimiljøer både ved universitetene, ikke minst ved NTNU, og i næringslivet som kan bidra til å utvikle løsninger og produkter for lav- og mellominntektsland.

HelseOmsorg21 foreslår både et virkemiddel/en finansieringsordning for å kommersialisere forskningsresultater relatert til helse i/for land med lav betalingsevne og styrke bruken av offentlige midler til næringsutvikling i disse landene og i Norge.

Jeg tror at det er viktig at vi som representerer de ulike sektorene, følger opp strategigruppens forslag på dette området. En samlet innsats på tverrfaglig og flerfaglig forskning innenfor global helse vil kunne samle alle relevante miljøer i medisin, teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora for å fremme den globale folkehelsen.

Nå blir det spennende å se om de ulike sektorene sammen med de aktuelle departementene, klarer å bygge et kunnskapssystem for bedre folkehelse som ikke bare gjelder oss her hjemme som i utgangspunktet har det best. Igjen lykke til med lesingen!