Stoppet av en tann

På mandag inviterte helseminister Jonas Gahr Støre toppledere til det første møtet i det nyetablerte dialogforumet – Topplederforum for HelseOmsorg21. Han lanserte dette forumet i talen sin 30. januar da han la frem de ti tiltakene til forbedring av sykehusene.

Hensikten er å styrke samarbeidet om forskning og innovasjon mellom helse- og omsorgstjenesten, universitet og høgskoler, og næringslivet. Jeg tror at dette kan bli en viktig møteplass mellom sentrale aktører.

Vi har sett i Midt-Norge at det har vært en stor fordel med et tett samarbeid mellom helseforetakene og utdanningsinstitusjonene. I stedet for å bygge opp parallelle forskningsorganisasjoner har NTNU og Helse Midt-Norge satset på å bygge en felles plattform. Det er ingen tvil om at dette har gitt bedre ressursutnyttelse både av offentlige midler og infrastruktur.

Det er også i tråd med både internasjonale og nasjonale føringer, som i den nye stortingsmeldingen om utdanning, at helsesektoren og utdanningssektoren knyttes nærmere sammen. Begge sektorene arbeider ut fra befolkningens behov for kompetanse og at vi skal ha helsepersonell som kan møte fremtidens utfordringer.

Jeg hadde gledet meg til å representere NTNU på dette møtet. Problemet var at jeg på torsdag, begynte å få symptomer på tannrotbetennelse. Siden jeg var i Tyskland og først kom hjem etter tannlegens kontortid på fredag, satset jeg på å klare meg med smertestillende og antibiotika over helga. Det var en stor feilvurdering! Derfor var det tannlegen som måtte prioriteres på mandag foran et topplederforum.

Parallelt med etableringen av forumet, har helseministeren initiert arbeidet med å utarbeide en ny nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi – HelseOmsorg21. Dette arbeidet skal ledes av professor John-Arne Røttingen med Forskningsrådet som sekretariat.

Vi har hatt flere slike nasjonale «21-prosesser» som Energi21, Klima21, Maritim 21 og Hav21, hvor hensikten er å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder. Målsettingen er å få en felles forståelse av utfordringer, hvilke muligheter som finnes, og ikke minst hvordan aktørene i fellesskap kan skape grunnlaget for en bedre satsing på forskning og utvikling.

Nå er det allerede mye positivt som skjer innen helseforskning i Norge. Det har vært en markert økning av forskningsinnsatsen etter etableringen av de regionale helseforetakene. Vi har mange verdensledende forskningsmiljøer som bidrar til å markere norsk helseforskning i utlandet. Jeg synes også det er positivt hvordan vi har klart å bygge opp gode forskningsmiljøer innen tidligere forskningssvake områder som psykisk helse.

Norge er nesten på topp når det gjelder offentlige midler til helseforskning, men bildet blir ikke fullt så bra hvis vi ser på den totale forskningsinnsatsen.

Fortsatt ligger vi godt bak både Sverige og Danmark på mange indikatorer som reflekterer resultater og kvalitet innen helseforskning og innovasjon. Vi klarer heller ikke å hente ut nok penger fra helseprogrammene i EU.

Derfor tror jeg at vi fortsatt kan heve oss betraktelig ved å samle aktørene til felles innsats og samarbeid. Det betyr blant annet både prioriteringer, nye virkemidler, kobling mellom utdanning og forskning, mer innovasjon og ikke minst bidra til økt forståelse i samfunnet om hvor viktig helseforskning og innovasjon er. Slik kan vi bidra til et bedre samfunn både hos oss og globalt.

Jeg er glad for at jeg skal få være med i gruppen som skal arbeide med den nye strategien. Det nye forumet skal også bidra med innspill inn i dette arbeidet. Strategiarbeidet skal være ferdig til juni neste år. Du kan glede deg til resultatet.

Jeg er også glad for at vi har en god tannhelsetjeneste i Trondheim. Etter to besøk hos tannlegen denne uka er jeg optimist. En tann skal ikke stoppe meg neste gang jeg skal være med på et nasjonalt møte mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet.