Hver gang det oppnevnes råd og utvalg som oppfattes som overflødige eller betydningsløse, så er vi raskt ute med å kalle dem supperåd. Fortsatt husker nok de fleste over en viss alder opprinnelsen. Intervjuet med Balle Clorin i Norsk supperåd, med Harald Heide Steen jr. og Rolf Wesenlund, ble en klassiker.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er et relativt nytt råd. Det ble opprettet av tidligere helseminister Sylvia Brustad. Dette er ikke et supperåd. Nå kan det sikkert brukes mot meg at jeg sitter i rådet.

I rådet skal vi jobbe med hvordan vi kan fjerne uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet til folk flest. Du skal være sikret lik helsetjeneste om du er lærer på Inderøya i Nord-Trøndelag eller stortingsrepresentant i Oslo. Det er også viktig at retningslinjene for behandling av ulike sykdommer er lik i alle regionene.

Rådet skal ikke minst diskutere innføringen av ny og kostbar teknologi og legemidler i sykehus. Nye legemidler og ny teknologi har bidratt til å bedre behandlingen til tusenvis av pasienter gjennom de siste tiårene, men alle slike nye tiltak krever en kritisk vurdering. Industrien som står bak skal selvfølgelig tjene penger, men vi må vurdere om tiltakene kan forsvares økonomisk.

Det er umulig å tenke seg en helsetjeneste hvor vi ikke trenger å tenke prioritering. Uansett hvor rike vi er, kan vi til en hver tid bruke alle pengene vi har på helsetjenesten. I USA er nå helseutgiftene i ferd med å knekke helsesystemet samtidig som millioner står uten helseforsikringer.

Hvor mye er samfunnet for eksempel villige til å betale for et vunnet leveår med god helse?

Dette har vi diskutert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Dette brukes først og fremst når vi skal innføre nye kostbare behandlingsmetoder. Vi har ikke ønsket å sette en absolutt grense, men beløpet ligger i størrelsesorden 500 000 kr. Tilsvarende diskusjoner er det i andre land som vi ønsker å sammenlikne oss med.

Det er også viktig at vi arbeider med kvaliteten. De fleste har personlige erfaringer med helsetjenesten. Du har kanskje opplevd situasjoner hvor kvaliteten kunne ha vært bedre? Det er viktig at vi lærer av feil og stadig forbedrer oss.

Hvis du går inn på hjemmesidene til rådet så ser du hvilke saker vi har ferdigbehandlet og hvilke saker vi arbeider med for tiden. Det har vært viktig for rådet at alle prosesser er åpne og tilgjengelige. Møtene er åpne for interesserte.

Vi ønsker at rådene vi gir baserer seg på kunnskap. Derfor er det veldig greit at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er sekretariat.

Jeg føler allikevel at det viktigste med rådet er at ledere i helsetjenesten, som direktørene i Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, sitter rundt bordet med pasient- og brukerorganisasjoner samt representanter fra utdanningsinstitusjonene og diskuterer viktige kvalitet- og prioriteringsspørsmål. Det er ikke plass til Balle Clorin og vi ønsker ikke å utvikle oss til å bli et supperåd.