Sverige på kryss og tvers

Sist uke skrev jeg om viktigheten av å sikre god kvalitet i forskningen. Denne uka er jeg på rundreise i Sverige for å bidra i midtveisevalueringen av 20 sentre for fremragende forskning. I Sverige bærer ordningen navn etter Carl Nilsson Linnaeus (Carl von Linné).

Linnaeus-ordningen ble etablert i 2006 for forskningssentre som enten allerede hadde oppnådd status som fremragende eller sentre som kunne oppnå en ledende posisjon med noe ekstra støtte.

I utlysningen for sentrene så var det rektorene ved institusjonene for høyere utdanning som kunne søke og ikke forskningsgrupper eller individuelle forskere. Hensikten med denne ordningen var å bidra til at universitetene ble flinkere til å prioritere enkelte områder, men også for å fremme tverrfaglig forskning.

Den store vinneren blant svenske universitet var Universitetet i Lund som fikk åtte sentre i 2006 og seks sentre i 2008. Det har ikke vært noen ny utlysning etter dette.

Jeg skal selvfølgelig ikke skrive om den konkrete evalueringen som fortsatt foregår. Det er etablert fire fagpaneler som evaluerer fem sentre hver. Evalueringen inkluderer en egenevaluering, publiseringsstatistikk, uttalelse fra rektorene og et besøk på hvert enkelt senter med gjennomgang av forskningen der. Noen av oss er oppnevnt for å være til stede på tvers av de ulike fagpanelene for å bidra til at de ulike områdene blir likt ivaretatt på best mulig måte.

Det er utrolig inspirerende å besøke fem sentre for fremragende forskning i løpet av en uke. Det er ikke mindre inspirerende å få møte fremragende forskere innen ulike fagområder. Vi trenger i blant å få oppleve hvordan andre fagområder planlegger og gjennomfører forskning på høyt faglig nivå.

Jeg blir også fascinert av alle de ulike problemstillingene det forskes på i de 20 ulike sentrene. Ett av sentrene, Centre for animal movement research (CAnMove), studerer blant annet trekkfugler som blir utstyrt med ulike registreringsenheter. Hvem skulle ha trodd at en dobbeltbekkasin (Gallinago media) kunne fly 6170 km på tre dager fra Europa til Afrika? En annen klarte 6800 km på tre og en halv dag. Til tross for manglende innsikt i fuglenes verden er det spennende å lese om fuglenes utrolige evner til å fly lange strekninger nonstop og samtidig navigere seg fram til riktig sted.

Det er også interessant å diskutere med eksperter fra ulike fagområder om hvordan de evaluerer kvaliteten på forskningen. Tidvis opplever jeg at forskere mener at ulike indekser over siteringer og publiseringsmønster ivaretar vurderingen av forskningskvalitet på en tilfredsstillende måte. Denne uka har igjen vist meg at slik statistikk ikke gir hele bildet. Det blir som jeg skrev i bloggen sist uke om forskningskvalitet: «Sikkert er det at det ikke finnes en indeks, indikator eller fagfellevurdering som kan brukes som gullstandard».

Denne uka har jeg møtt ph.d. –studenter ved de ulike sentrene. Mange av dem var klare på at det er nødvendig å bli postdoktorer utenfor Sverige hvis de skal fortsette en akademisk karriere. På et senter vi besøkte ønsket alle stipendiatene vi møtte å søke på et utenlandsk postdoktoropphold. Det kunne vært interessant å sammenlikne Sverige og Norge på dette området.

Det er usikkert om det svenske forskningsrådet (Vetenskapsrådet) vil fortsette med Linnaeus-ordningen når de eksisterende sentrene er ferdige etter ti år. Mange i Sverige opplever ordningen som en «top-down» ordning og at forskning bør initieres av forskningsmiljøer og enkeltforskere. Ordningen ble i sin tid initiert av politiske myndigheter. I dag er trenden mer å satse på fremragende enkeltforskere som tildeles betydelige beløp for å bygge verdensledende forskningsgrupper.

I Sverige er det en sterkere tradisjon for å ha mer midler til frie prosjekter og det virker som forskningsrådet har større frihet til å endre virkemidlene. Selv om Linnaeus-ordningen ble initiert av politiske myndigheter er det sannsynligvis opp til styret til forskningsrådet å avgjøre om ordningen skal fortsette. Det er ingen tvil om at mange av sentrene vi evaluerer denne uka har klart å bygge opp bærekraftige forskningsmiljøer som både vil bli prioritert av universitetene og fortsette å hente inn store eksterne bevilgninger i fortsettelsen.

Jeg håper at jeg på et senere tidspunkt, når evalueringen er avsluttet, kan skrive mer om de konklusjonene vi har kommet til etter en uke på kryss og tvers i Sverige.