Tale ved reisens slutt
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg møter mange spennende personer og opplever stadig nye situasjoner i jobben min. Sist uke spiste jeg middag på restaurant Procope i Paris. Restauranten, som er fra 1686, var en gang en populær plass for kjente kulturpersoner som Jean de La Fontaine, Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Honoré de Balzac og Victor Hugo.
Under middagen satt jeg ved siden av lederen for forskningsrådet i Slovenia, Franci Demsar. Han var på samme møte som meg, og jeg hadde ikke pratet med han tidligere. Det viste seg at vi begge i unge dager hadde hatt forskningsopphold innen bildediagnostikk på University of California San Francisco (UCSF). Franci Demsar er fysiker og hadde jobbet med MR.
Etter den tid hadde han vært både vært statssekretær for forskning og teknologi, forsvarsminister og ambassadør til Moskva i fire år. Han hadde også vært en habil sjakkspiller før han valgte en akademisk karriere. Jeg synes det er utrolig lærerikt å kunne få muligheten til å diskutere alt fra forskning til politikk med personer jeg møter, slik som Franci Demsar.
Demsar og jeg var på et møte i European Science Foundation (ESF). Jeg var observatør på Governing Council i funksjon som leder av The Scientific Review Group of Biomedical Sciences (SRG-MED). SRG-MED ivaretar medisinsk forskning i ESF etter at European Medical Research Sciences (EMRC), ble nedlagt i 2012. For dere som leser bloggene mine så vet dere at ESF snart er historie (mandat ut 2015) og at Science Europe er etablert i Brussel for å videreføre den forskningspolitiske innsatsen til organisasjonen.
Jeg holdt et innlegg på vegne av SRG-MED. Vi har prøvd å holde på tradisjonene fra EMRC i denne perioden med god forankring i forskningsrådene og god kontakt med det europeiske forskersamfunnet.
Jeg nevnte i innlegget mitt noen av de viktige sakene innen medisinsk forskning som vi har arbeidet med, som EUs «Clinical Trials Directive» og «Animal Directive», og hvordan vi har påvirket europeisk forskningspolitikk gjennom «Position Papers and Forward Look reports». Vi har i det siste arbeidet for at Science Europe kan overta rollen som en sterk europeisk stemme innen medisinsk forskning. Derfor var det synd at jeg måtte fastslå at «Science Europe still lacks the capacity and power to take the actions needed ».
I innlegget nevnte jeg også noen av de store utfordringer vi står overfor: «the risk that animal use in biomedical research is banned, human stem cell research is at risk, bioethical issues are rising from the new emerging technologies such as synthetic biology, nanotechnologies, 3D bioprinting, transgenic technologies, cloning, and information and communications technologies applied to health». For å møte disse utfordringene er det viktig at Science Europe lykkes i fortsettelsen.
I likhet med de andre «Scientific Review Groups» så tror vi i SRG-MED også at det er negativt at noen av ESFs finansieringsordninger forsvinner. Både «Exploratory Workshops» og «Research Networking Programs» har vært viktige og relativt billige program for å fremme europeisk forskning og ikke minst forskningssamarbeid.
Det var vemodig å være til stede på møtet i Paris. Medlemsorganisasjonene som var samlet på møtet har også vært med på å vedta at organisasjonen skal nedlegges. Det ble sikkert den siste gangen jeg får en mulighet til å snakke til Governing Council, og slik ble innlegget mitt en «tale ved reisens slutt». Nå arbeides det riktignok med å videreføre organisasjonen med et helt annet mandat, andre medlemmer og et annet navn.
Jeg hadde stor glede av å snakke med Franci Demsar. Det var ikke minst interessant å høre hans betraktninger rundt konflikten mellom Russland og Ukraina, og posisjonen de vestlige landene har valgt å ta. Som tidligere ambassadør i Russland var han overbevist om at den nåværende politikken fra de vestlige landene er feil og driver Russland bort fra det europeiske fellesskapet som de egentlig ønsker å tilhøre. Han sa at selv om størstedelen av landet ligger utenfor Europa, bor de fleste i den europeiske delen av landet.
Vi får håpe at det europeiske fellesskapet i fremtiden også vil inkludere Russland, at vi i fortsettelsen klarer å samle europeiske forskere og forskningsråd til felles innsats for fremme god vitenskap, og at Science Europe fyller rollen organisasjonen er tiltenkt.