Tall uten tull

Det er kanskje ikke lurt å skrive om tall uka etter at Rosenborg også tapte den andre kampen i serien – de har null poeng! Hvorfor kan jeg ikke bare glede meg over god fotball slik jeg klarer å glede meg over god litteratur og gode filmer?

For to uker siden leste jeg den siste boka til Siri HustvedtSommeren uten menn” som jeg likte svært godt og sist helg så jeg igjen Krzysztof Kieslowskis fantastiske filmtrilogi ”Trois Couleurs”. Tematikken er tatt ut fra fargene i det franske flagget – blå for frihet, hvit for likhet og rød for brorskap. Slike kulturelle begivenheter gir altså bare glede.

Tallene jeg tenkte å skrive om er mer relatert til forskning og utdanning. Nylig publiserte Kunnskapsdepartementet Forskningsbarometeret. Barometret består av 24 indikatorer for norsk forskning og innovasjon. Forskningsbarometeret har også en tematisk del som ser på forskningssatsinger, framtidige kompetansebehov og kvaliteten på norske universitet.

Det er alltid spennende å studere tall. Indikatorene bekrefter at vi har en lang vei før vi når målet om 3 prosent av BNP til forskning og utvikling (FoU). Tall fra 2009 viser at vi bruker 1,76 prosent. Det er særlig næringslivet (0,73%) som henger etter i forhold til Sverige (2,14%), Finland (2,7%) og Danmark (1,82%). Det positive er at ingen andre nordiske land har økt FoU-utgiftene mer enn Norge i perioden 2001-2008. Det har vært en gjennomsnittlig årlig økning på 5,7 prosent.

I Forskningsbarometeret kan du også finne opplysninger som at Sør-Trøndelag har flest forskere per 1000 sysselsatte og de høyeste FoU-utgiftene per innbygger, mens Oslo har den høyest utdannede befolkningen. Kanskje ville Trondheim ha utkonkurrert Oslo på utdanningsnivå hvis bare byene ble sammenliknet?

Vi har en høyt utdannet befolkning i Norge. Det er en oversikt over andelen i 2008 som har mer enn to års høyere utdanning (36%). I Norden er det bare Finland som ligger høyere med 37 prosent, mens Sverige og Danmark har henholdsvis 32 og 34 prosent. Det er allikevel flere avlagte doktorgrader per million innbyggere i Sverige – 393,2 mot 258,2 hos oss.

De nordiske landene har stor forskningsaktivitet og publiserer mange vitenskapelige artikler. Forskningsbarometeret har brukt antall artikler i internasjonale tidsskrift utgitt i 2009 med minst én norsk forfatter. Vi publiserer 1,94 artikler per 1000 innbyggere, mens Sverige ligger på 2,13, Danmark på 2,04 og Finland på 1,88 artikler per 1000 innbyggere.

Hvis vi ser på tallene fra det danske forskningsbarometeret fra 2010 som sikkert har inspirert Kunnskapsdepartementet til å begynne med en tilsvarende publikasjon, så har de sett på antallet publikasjoner over årene 2005-2009. Hvis de nordiske landene blir sett under ett så representerer Norden en stormakt innen vitenskapelig produksjon. I antall har Norden 228.851 publikasjoner i denne perioden og det ville gitt en 8.plass i verden etter USA, Kina, Storbritannia, Tyskland, Japan, Frankrike og Canada. Norden ville ha kommet på 6.plass hvis vi ser på antallet siteringer i perioden - 1.532.419 siteringer.

I den tematiske delen har Kunnskapsdepartementet sett på om norske universitet er gode nok. Her finnes det også mange tall som er interessante. Jeg har tidligere skrevet at NTNU står i en særklasse i å rekruttere de absolutt beste studentene i Norge – over 60 prosent av elevene fra den videregående skolen som har de beste karakterene (1%), begynner hos oss.

Samtidig viser tallene i den tematiske delen at Universitetet i Oslo har flest primærsøkere. Det er sannsynligvis en konsekvens av at Universitetet i Oslo primært rekrutterer regionalt og svært mange bor i Osloregionen, mens NTNU primært rekrutterer nasjonalt og hovedsakelig de beste studentene. Tallene viser også at langt flere får karakteren A og B ved Universitetet i Oslo, noe som kan gjenspeile at de er bedre til å løfte studentene i prestasjoner, at de gir for gode karakterer eller at NTNU er for strenge.

Dette er gode eksempler på at tolking av tall krever forsiktighet. Tall kan bidra til å klarlegge viktige forhold, men kan også bidra til å forkludre bildet hvis de blir tolket feil. Rektor ved Universitetet i Oslo har etterlyst en dialog før tallene i Forskningsbarometeret publiseres neste gang. Jeg er enig i at det er bedre å kunne diskutere tall og vurderinger før de publiseres for å unngå misforståelser. Tall vi ikke liker, men som gjenspeiler virkeligheten, får vi bruke til å bli bedre som universitet.

Tallet null og Rosenborg etter to kamper er vanskelig å takle. Jeg har allerede begynt å tenke på løsningsstrategier hvis ”marerittet” fortsetter. Heldig er du som ikke er interessert i fotball. Jeg er redd en god bok eller film ikke vil hjelpe meg ved et nytt tap.