For mange år siden kom jeg over en artikkel i New England Journal of Medicine med denne tittelen. Den handlet om at det blir stadig vanskeligere å komme over personer som ikke har plager eller sykdommer.

Paradokset for forfatteren var at det finnes ingen diagnostisk test som viser at en person er i velbefinnende – vi kan kort og godt ikke måle friskhet. Den eneste som kan skille mellom å være syk eller frisk, er personen selv. Vi kan utelukke sykdommer, men alltid vil det være en sykdom som ikke har blitt utelukket.

Artikkelen omhandler en tenkt ”sykehistorie” med den siste velbefinnende personen i USA – en 53 år gammel collegeprofessor. For å redusere den potensielle faren med stress, velger han å flytte til en liten by med riktig middeltemperatur og lite pollen samt å begynne i en enklere jobb. Fritiden bruker han til å holde seg frisk.

Han gjennomgår stadig vekk alle mulige tester for å forsikre seg om han er frisk. Kostholdet hans blir stadig mer begrenset ut fra nye rapporter om mulige negative helseeffekter av ulike næringsmiddel. Hver dag studerer han den nakne kroppen sin foran speilet  for å observere endringer – som å måle om føflekkene vokser. Han deltar i utallige samtalegrupper for å avdekke psykiske plager. Kort sagt er livet som frisk et slitsomt liv.

Jeg håper at vi har mange som føler seg helt friske i Norge, men det er ingen tvil om at artikkelforfatteren har et godt poeng. Du får begynne å undersøke om hvor mange som ikke er helt friske rundt deg. Kanskje er kolesterolet litt høyt eller blodtrykket i grenseland? Kanskje det er celleforandringer eller stress? Utfordringen for helsetjenesten og for samfunnet, er å ikke sykeliggjøre de som er friske.

Etter Verdens helseorganisasjon sin definisjon av helse, er det riktignok vanskelig å føle seg helt frisk: ” en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte”. Denne definisjonen er muligens en visjon, men langt fra det som preger livet til hver enkelt av oss.

Aldri har vi hatt flere leger i Norge og aldri har vi hatt så mange alternative behandlere. Det virker som det er et utømmelig marked for behandling samtidig som vi aldri før har hatt det materielt bedre og levd så lenge.

Det er mange ting som kan fremme god helse. Kanskje er det andre drivere for god helse som er i ferd med å bli borte som gode sosiale nettverk, opplevelsen av omsorg, godt arbeidsmiljø, trygg arbeidsplass, noen å snakke med eller stabilt samliv?

Samtidig er det nok i dag større forventninger til hva det innebærer å føle seg frisk. Definisjonen til Verdens helseorganisasjon gir ikke akkurat støtte for at det er normalt å ha plager, tunge stunder, frustrasjoner og symptomer. Folk flest har også mer tid til å tenke over egen livssituasjon.

Du får bruke fantasien og tenke ut historien om ”the last well person” i Norge. Er det den mannlige læreren på 46 som bor i Fjordland og som trener tre ganger i uka, følger aktivt med på Puls og andre helseprogrammer, og som oppsøker legen til stadighet for å utelukke sykdom?