Til havs
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
70% av jordas overflate er dekket av vann. Enda mer fascinerende er det at 80% av dette har en dybde på mer enn 3000 meter.
Ingen er nok uenige i at Norge har lange maritime tradisjoner. Havet har bidratt og bidrar til å skape verdier som er viktig for å sikre velferdssamfunnet. Det være seg innen skipsfart, offshorevirksomhet eller havbruk.
Trondheim har i mange år hatt et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen maritim virksomhet. Dette har vært resultatet av et tett samarbeid mellom NTNU og SINTEF.
Her finner du et senter for fremragende forskning innen området – Centre for Ship and Ocean Structures, et institutt for marin teknikk som utdanner 100 nye sivilingeniører årlig og forskningsinstituttet MARINTEK i SINTEFsystemet med 200 ansatte.
Årsaken er selvfølgelig at de store forskningsinfrastrukturene innen området har vært etablert i Trondheim med Slepetanken for testing av skip i 1939 og Havlaboratoriet i 1980. Havlaboratoriet har vært avgjørende for testingen av dagens oljeinstallasjoner.
Hvis du besøker Tyholttårnet i Trondheim så ser du rett ned på disse laboratoriene. Denne uka var jeg på besøk hos MARINTEK og fikk en omvisning. Utrolig fascinerende å få høre om aktivitetene som foregår i laboratoriene, men også utfordringene som følger med drift av gammelt utstyr.
Nå er tiden kommet for å vurdere om Norge fortsatt skal være verdensledende innen området. Konkurransen er tøff og stadig nye laboratorier bygges andre plasser i verden. Spørsmålet et om Norge vil ta seg råd til dette.
Det foreligger nå et forslag om en helt ny infrastruktur - The World Ocean Space Center med en kostnadsramme på 10 milliarder. Det høres forferdelig dyrt ut, men spørsmålet bør heller være om hvordan dette kan bidra til å skape nye verdier for landet og til å beholde de maritime tradisjoner.
Nå står vi overfor nye utfordringer. Hvordan skal vi utnytte oljeressursene i nordområdene uten å skape miljøkatastrofer? Store teknologiske, miljømessige og sikkerhetsmessige utfordringer står i kø ved forvaltning av havområdene. Tenk bare på miljøutfordringene hvis skipstrafikken etter hvert vil gå over Nordpolen.
Du lurer sikkert på hvorfor en medisiner engasjerer seg i noe slikt. Svaret er enkelt. Skal vi fortsette å være en attraktiv forskningsnasjon, så trenger vi områder hvor vi er synlig internasjonalt. Ingen ting er enklere enn å satse der vi er god fra før.
Samtidig tror jeg at tilstedeværelsen i de vanskelige tilgjengelige havområdene inneholder både medisinske og biologiske utfordringer.
I Norge får vi ofte heftige lokaliseringsdebatter. I denne saken er det nasjonal enighet om at det er bare et naturlig sted for et slikt laboratorium – det gjør ting enklere. Regjeringen har allerede lovt penger over statsbudsjettet til et forprosjekt.
Investering i dyr infrastruktur kan ha et langsiktig perspektiv før verdiene skapes. Det beste eksempelet er byggingen av Flerfaselaboratoriet på Tiller i Trondheim som var ferdig i 1984. Forskningen der ble en forutsetning for å utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange mange år seinere. Tilsvarende viktig var laboratoriet for Snøhvitutbyggingen. Gevinsten har vært mange titalls milliarder. Det er viktig å tenke langsiktig når man satser på forskning.
Maritime tradisjoner og forskning bør fortsatt være viktige for landet vårt. Det er derimot vanskelig å satse på et nytt kostbart laboratorium hvis ikke du som leser forskning.no ser nytten.