Stockholm er en vakker by. For oss som ikke har hytte på fjellet er det et godt alternativ med storbyferie. Det var et ekstra pluss å kunne vise fram den svenske hovedstaden til AFS-datteren vår fra Argentina.

Å vandre rundt på Djurgården i nydelig vårvær var en stor opplevelse og den ble ikke mindre av å besøke Waldemarsudde, Nordiska museet og Vasa-museet. Waldemarsudde var opprinnelig hjemmet til prins Eugen (1865-1947) og er i dag et populært kunstmuseum. Utstillingen vi fikk med oss var bilder av Gösta Adrian-Nilsson (GAN) som var en pioner for futurismen og kubismen i Sverige.

Det Nordiska museet var en reise i svenske trender og tradisjoner. Ambisjonene til grunnleggeren Artur Hazelius var nok et enda sterkere nordisk perspektiv og selv om fokuset ble svensk, er det ikke vanskelig å se at kulturhistorien vår har sterke likhetstrekk. Vasa-museet er også verdt et besøk. Her kunne vi studere det som skulle bli historiens flotteste krigsskip, men som kantret etter 20 minutter.

Ved slottet i Gamla stan ligger Nobel-museet. Det var vanskelig å gå rundt i museet og ikke tenke på hvordan vi kan få flere Nobel-prisvinnere fra Norge. Jeg skulle gjerne sett at vi klarte å hente hjem en Nobel-pris i fysiologi og medisin. På en av filmene som ble vist var det et intervju med sekretæren for Nobel-komiteen i fysiologi og medisin, Gøran K. Hansson. Jeg traff han forresten i forrige uke i Geneve i forbindelse med at May-Britt og Edvard Moser fikk Louis-Jeantet prisen.

Louis Jeantet var en fransk forretningsmann bosatt i Geneve som i likhet med Alfred Nobel ikke hadde livsarvinger og derfor ville bruke formuen sin til å fremme forskning. Etter hans død ble det etablert en stiftelse som blant annet deler ut en prestisjetung internasjonal pris innen medisin. I tillegg støttes medisinsk forskning via Det medisinske fakultet ved Universitetet i Geneve.

May-Britt og Edvard Moser er de første nordmennene som har fått prisen. Prisen var selvfølgelig en stor begivenhet for NTNU og fakultetet vårt. Jeg lovte også Gøran K. Hansson som er leder av den vitenskapelige komiteen for prisen, å bidra til flere nominasjoner fra Norge. Dette er en flott arena for å fremme norsk medisinsk forskning og flere av de tidligere prisvinnerne har siden fått Nobelprisen i fysiologi og medisin.

Det ble laget en spennende film om May-Britt og Edvard Moser i forbindelse med pristildelingen. Hvis du ser filmen så skjønner du også hvor verdifulle disse to forskerne og sunnmøringene er for miljøet vårt.

Vi har ikke en Louis Jeantet i Trondheim, men jeg har ikke gitt opp håpet om at det dukker opp flere etter hvert i Midt-Norge. Fred Kavli har tatt en slik rolle fra USA. Bergen derimot har klart å fostre flere slike personer og stiftelser. Tenk bare på hvilke verdier som Trond Mohn har bidratt med til medisinsk forskning gjennom mange år og hva stiftelsen etter K.G. Jebsen kan bety for medisinsk forskning framover.

Jeg var i Bergen sist helg og jeg fikk litt av den samme storhetsfølelsen som da jeg kom til Stockholm. Nok en vakker sjøfartsby med lange og stolte tradisjoner. Litt av storheten får du også oppleve ved å besøke Bergen kunstmuseum. Vi tilbrakte en formiddag i de tre byggene ved Lille Lungegårdsvann og angret ikke på besøket. Problemet med Bergen på denne årstiden er at det vanligvis er vanskelig å tilbringe tiden inne på grunn av at det er så nydelig utendørs – det var ikke noe problem sist helg.

Bergen gjør det også godt innen medisinsk forskning. De ligger foran oss i Trondheim i vitenskapelig produksjon og det bidrar til å skjerpe oss til å bli enda bedre. Slik sett trenger vi hjelp fra en Trond Mohn.

Jeg har vært i Geneve tidligere og burde derfor ha endret tittelen til tre vakre byer, men denne gangen så jeg bare en flyplass, to drosjer og et auditorium. Kanskje har byen endret seg siden sist.

Ha en god påske uansett hvor du er.