Fra nyttår overtok Det medisinske fakultet ansvaret for NTNU Senter for toppidrettsforskning (SenTIF). Årsaken var at Institutt for bevegelsesvitenskap flyttet fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse til fakultetet vårt. De hadde etablert et samarbeid med Olympiatoppen i Midt-Norge og SenTIF er i dag lokalisert ved Toppidrettssenteret i Granåsen.

Nå var ikke toppidrettens prinsipper ukjente ved Det medisinske fakultet. Vi hadde allerede en internasjonal Master of Science in Exercise Physiology and Sports Sciences. I tillegg har vi forskningsgrupper som Cardiac Exercise Research Group (CERG) som har utviklet kondiskalkulator, maksimal pulskalkulator og treningsråd basert på intervalltrening. De bruker kunnskap fra toppidretten for å trene ulike pasientgrupper.

NTNU er også partner i Olympiatoppens Prestasjonsklynge. Det begynte med et samarbeid mellom Olympiatoppen og Den Norske Opera om prestasjonsutvikling og prestasjonskultur. I 2013 inviterte de med to nye partnere som var bedriften Accenture og NTNU. Slik representerer samarbeidet toppidrett, kultur, næringsliv og forskning og visjonen er «å utvikle prestasjonskultur i egne organisasjoner, og å styrke prestasjonstenkningen i det norske samfunnet for øvrig».

Viktig i samarbeidet er Prestasjonskonferansen som arrangeres om høsten. Her har det vært mulig å høre om ulike perspektiv rundt prestasjoner. Et eksempel fra den siste konferansen var en bolk med Presentasjon av store prestasjoner ved Olympiatoppens Kjetil Andre Aamodt, Vokalkunst ved sopranen Eir Inderhaug, Sjakk direkte fra India ved sjakkspilleren Magnus Carlsen, Flaks, talent eller hardt arbeid ved professor Terje Lohndal og Musikalsk prestasjon ved musikerne Kjetil Bjerkestrand og Ole Edvard Antonsen. De fleste mente at jeg gikk glipp av en meget god konferanse.

Sist uke fikk jeg derimot mulighet til å snakke om ledelse til representanter fra Prestasjonsklyngen. Det var inspirerende å kunne snakke om hvordan vi utvikler ledelse ved fakultetet vårt for å sikre bedre utdanning og forskning. Vi har over flere år jobbet med å prioritere klarere for å få fram gode forskningsgrupper. Jeg kunne også fortelle dem om to områder som jeg vektlegger mer i dag enn da jeg startet som leder. Det ene er at ledelse har stor betydning selv i en organisasjon som lykkes og det andre er at det er viktig å ha en visjon som samler og inspirerer.

Jeg tror at vi har lyktes med å utvikle og videreføre forskningsmiljøer som presterer på høyt internasjonalt nivå samtidig som vi har forhåpentligvis bevart en kultur som preges av humor, høyt under taket og åpenhet for kreative innspill. Likevel har vi fortsatt mange områder hvor vi kan bli bedre og her kan vi også lære fra andre sektorer.

Jeg tror det er lurt av NTNU å samarbeide med andre typer organisasjoner som lever av å prestere resultater på høyt internasjonalt nivå. Samtidig er jeg overbevist om at vi også kan være med å videreutvikle toppidretten gjennom blant annet forskning for å forbedre norske idrettsprestasjoner.

Derfor har jeg store forventninger til Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) i Granåsen. Her er forskere fra NTNU med et stort internasjonalt nettverk lokalisert i tett samhandling med toppidrettsutøvere og trenere. Slik kan ny fysiologisk viten, teknikk og utstyr forskes fram til beste for idretten og med overføringsverdi til folk flest. Det er selvfølgelig også en fordel for forskerne våre at de har tilgang til noen av beste teknologiske miljøene i Norge.

Målet vårt er å skape et bærekraftig SenTIF med langsiktig finansiering. Slik sett er vi ikke helt i mål ennå, men jeg tror at vi kan garantere at vi skal bidra til nye norske idrettssuksesser. Vi har også vist at slik forskning i neste omgang kan gi bedre pasientbehandling.