På tirsdag ble arkitekt Kjetil Trædahl Thorsen æresdoktor ved NTNU. Han er en av grunnleggerne av arkitektkontoret Snøhetta som blant annet har blitt internasjonalt kjent for bygg som biblioteket i Alexandria i Egypt og operabygget i Bjørvika.

Det medisinske fakultet hadde den andre æresdoktoren som ble utnevnt. Det var professor Eric Kandel fra Columbia University i New York. Eric Kandel er en av verdens mest kjente hjerneforskere og fikk Nobel-prisen i 2000. I en alder av 81 år er han fortsatt aktiv forsker og har et nært samarbeid med forskere ved fakultetet vårt

Dagen etter fikk jeg muligheten til å teste ut operaen. Den norske legeforening feiret 125-års jubileum og jeg hadde den gleden å hilse forsamlingen fra de medisinske fakultetene. Det var et flott arrangement, som ble ledet av Nadia Hasnaoui, med en blanding av fag, kultur og hilsener. Jeg hadde tre minutter til disposisjon. Her er talen jeg holdt:

”President, kollegaer og venner av Legeforeningen – det er en stor glede for meg å få komme med en hilsen på vegne av de fire medisinske fakultetene og fra dekanene – Nina Langeland, Arnfinn Sundsfjord, Frode Vartdal og meg selv. Jeg er også sikker på at jeg får hilse fra alle de fakultetene som har utdannet leger som jobber i norsk helsetjeneste. Det er ikke vanskelig for oss ved de medisinske fakultetene å verdsette den enorme betydningen Legeforeningen har hatt for utviklingen av faget medisin i Norge, for kompetansen til norske leger og for at vi har en svært god helsetjeneste.

De medisinske fakultetene ønsker å bidra til et fortsatt godt samarbeid med jubilanten og vi vet at vi står overfor store utfordringer og store endringer i både utdanningen av leger og helsetjenesten framover. Hvis vi skal lykkes med å gi de kommende legene den kompetansen som trengs så er vi avhengige av en god dialog med dere. Vi arbeider nå med å flytte mer av grunnutdanningen ut av universitetssykehusene og spesialisthelsetjenesten og det krever at vi har en kommune- og primærhelsetjeneste som vil bidra til å gi studentene våre den kunnskapen, de ferdighetene og de holdningene som skal til for å bli gode leger. Vi håper dere vil bidra til dette.

Fortsatt er grunnpilaren i norsk helsetjeneste møtet mellom legen og den enkelte pasient og det som skjer og formidles i dette møtet. Derfor vektlegger vi i dag enda mer trening i kommunikasjonsferdigheter enn tidligere. Vi ønsker også, som dere, at den behandlingen pasientene tilbys er kunnskapsbasert og utfordringene er store. Internasjonale tall tyder på at mange pasienter får ikke behandling i tråd med gjeldende retningslinjer og noe av behandlingen som gis er unødvendig og i noen tilfeller skadelig. Med det kunnskapstilfanget som er i dag vil legeutdanningen bare være et grunnlag for stadig ny læring og kvalitetsforbedring.

Det hjelper ikke med god forskning hvis resultatene ikke tas i bruk – samtidig formidles det resultater som helt klart ikke gir grunnlag for å endre praksis – i en slik virkelighet kreves det at mange leger har vitenskapelig kompetanse. Vi er derfor glad for at Legeforeningen har blitt en drivkraft for å styrke akademisk medisin og medisinsk forskning. Legeforeningen har utfordret fakultetene den siste tiden om at vi allerede har ansvar for den teoretiske delen av spesialistutdanningene – vi lover nå å ta dette ansvaret alvorlig, men vet at vi ikke kan lykkes uten i et tett samarbeid med Legeforeningen. Dette kan også bety flere leger i vitenskapelige stillinger og dermed flere leger i medisinsk forskning.

Det har blitt mange gaver i dag knyttet til hoder – vi har også tenkt å gi dere et hode – en glasskulptur av Bertil Vallien. Det er ikke et forsøk på å si at vi opplever Legeforeningen som hodeløs, men la oss heller si at det understreker at vi trenger mange gode hoder hvis vi fortsatt skal klare å gi befolkningen en god helsetjeneste og knytte utdannings- og helsesektoren enda tettere sammen. Igjen gratulerer med det store jubileet.”

Som du skjønner er Legeforeningen en viktig samarbeidspartner. Det var forresten spennende å se hvordan de to æresdoktorene ved NTNU fant hverandre under arrangementene – det var to fremragende fagfolk som hadde evnen til å vise respekt for et helt annet fagområde.