Utdanningsnytt.no kunne denne uka rapportere at ”vestkantungdom i Oslo får legeattest for å slippe å gå på skoler der det er mange elever med innvandrerbakgrunn”.

Bakgrunnen er at elever ”får opplyst at for å bytte må de ha en eller annen form for dokumentasjon, som legeattest, psykologattest eller attest fra barnevernet”. Dette hvis de ønsker å bytte skole pga mange medelever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

Det kan være en utfordring å være lege og møte pasienter som ønsker en eller annen attest. De som møter opp på legekontoret forventer ofte at legen stiller opp og hjelper til med ønsket tekst. Allikevel er leger nødt til å tenke gjennom om de alltid er kritisk nok i forhold til hva de skriver i attester.

Jeg har gjennom årene fått referert argumentasjonen i en del legeattester som skrives ut i forhold til inntak i de videregående skolene. Tidvis blir jeg frustrert over innholdet i en del av attestene.

Det skrives mange attester om at elever må komme inn på førsteønsket sitt, enten på ønsket utdanningsprogram og/eller på ønsket skole. Konsekvensen er at andre elever, hvis attesten tas til følge, fortrenges fra plasser de har konkurrert seg inn på. Det er høyst problematisk at leger blir brukt som middel for at noen ungdommer skal fortrenge andre i køen for å få plass jmf. oppslaget i utdanningsnytt.no. Det kreves derfor stor edruelighet når slike attester skrives.

Legeforeningen har vært opptatt av at det skrives gode attester. Dette er også omtalt i de etiske regler for leger (del IV). Der står det i §3 at ”en lege skal bygge sine erklæringer på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier”.

I §4 står det blant annet at: ”en legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form”.

I tillegg har Legeforeningen utarbeidet en veileder. Der står det om attester som avgis på pasientens anmodning at enkelte forhold bør avklares på forhånd som: ”hvorvidt en medisinsk vurdering anses relevant i forhold til den aktuelle problematikk”. Det står også at ”det bør gjøres tydelig overfor bestiller hvor langt det er faglig grunnlag for å uttale seg i forhold til pasientens ønsker / bestilling, og hvilke medisinske eller andre opplysninger legen mener må inkluderes i attesten for at denne skal framstå som forsvarlig faglig begrunnet.”

Vi som utdanner framtidens leger har også et ansvar for at studentene lærer dette i løpet av studiet.

Selv om enkelte leger kan skrive at de forventer at attesten tas til følge, så er det selvfølgelig rett det som presidenten i Legeforeningen, Torunn Janbu, uttaler til utdanningsnytt.no: ”Men det er skolen som tar avgjørelsen i slike saker. Skolen må derfor vurdere hvor mye vekt som legges på en slik attest.”

Legeattester er viktige for å ivareta helsen til mange pasienter. Det er derfor avgjørende at tilliten til slike attester ikke svekkes gjennom en praksis med attester som har et innhold som går ut over legens faglige grunnlag og mangler relevans i forhold til pasientens plager. Jeg setter derfor stor pris på Legeforeningens arbeid for å fremme gode attester.

Vi må heller ikke glemme at det skrives svært mange gode og begrunnede legeattester rundt om i landet daglig. Det er unntakene vi snakker om her.

Når det gjelder oppslaget om legeattester i Oslo for å slippe og gå på østkantskoler, så bidrar selvfølgelig heller ikke skolene til bedre praksis hvis de oppfordrer elevene til å skaffe seg attester for å slippe uønsket skole. Her trenger skolene ”å feie for egen dør”.