Trenger vi mer medisinsk teknologi?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Helsetjenesten står overfor store utfordringer. Nå kommer eldrebølgen for fullt samtidig som forventningene til helsetjenesten aldri har vært større. Veksten i utgiftene skal begrenses. I tillegg trenger vi flere helsearbeidere enn hva vi klarer å utdanne.
Dette er også noe av utgangspunktet for Samhandlingsreformen som ble fremmet før sommeren. Målsettingen er å organisere helsetjenesten på en ny og bedre måte.
Hvis vi skal klare å møte utfordringene, så trenger vi også nye teknologiske løsninger som kan avlaste behovene for flere helsearbeidere – du kan investere i mye teknologi hvis hver ansatt kan behandle flere pasienter. Mange pasienter må også i framtiden utredes og overvåkes utenfor sykehusene.
Medisinsk teknologi er et av NTNUs strategiske områder. Forrige uke var teknologer og medisinere samlet på et symposium for å diskutere trender og behov innen medisinsk teknologi og helsetjenesten. Særlig var helseinformatikk, bildediagnostikk og molekylærmedisin vektlagt.
Det var enighet om at ny teknologi skal bidra til å bedre helsetjenesten uten å være kostnadsdrivende. Det høres kanskje ut som en motsetning, men det er nødvendig hvis vi skal sikre en bærekraftig helsetjeneste.
Tenk bare hvordan IKT har gjort informasjon om pasientene som sykehistorie, laboratoriesvar og røntgenbilder, tilgjengelig i behandlingsøyeblikket i stedet for å måtte lete etter en papirjournal som kanskje er forlagt. Ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal utvikler de framtidens journalsystemer og senteret er en viktig del av det tematiske satsingsområdet.
Bildediagnostikk er et flaggskip innen medisinsk teknologi i Trondheim. På symposiet var det fokus på hvordan bildedannende teknikker kan bidra til at medikamenter avleveres der sykdommen finnes i kroppen. Medikamenter kan transporteres rundt i kroppen i små bobler som så knuses av ultralydbølger når de er på rett sted.
I 2007 ledet professor Olav Haraldseth en ”Science Policy Briefing” fra European Science Foundation. Den het ”Medical Imaging for Improved Patient Care”. Den viste at det trengs en stor forskningsinnsats innen bildedannende teknikker for å møte Europas helseutfordringer.
Vi har ved Det medisinske fakultet et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen ultralyd og MR – MI Lab. Medarbeidere i dette sentret bidro nylig til utviklingen av et ultralydapparat i lommeformat. Det åpner for nye muligheter til bruk av ultralyd i for eksempel allmennmedisin og hjemme hos pasientene.
Vi trenger fortsatt en satsing på medisinsk teknologi. Dette er nødvendig hvis vi skal klare å håndtere framtidens helseutfordringer.
NTNU utdanner omtrent 80% av sivilingeniørene i Norge. I tillegg har vi SINTEF som er det største og ledende teknologiske forskningsinstituttet i landet. Slik representerer Trondheim det teknologiske tyngdepunktet. Det er derfor riktig og viktig at NTNU har medisinsk teknologi som et tematisk satsingsområde og at SINTEF har en tilsvarende satsing.