Fredag 14. oktober mottok Edvard og May-Britt Moser fra NTNU Anders Jahres medisinske pris for 2011. Universitetet i Oslo hadde laget en flott ramme rundt arrangementet. Professor Johanna Ivaska fra Universitetet i Turku og professor Søren Paludan fra Universitetet i Aarhus mottok Anders Jahres pris for yngre forskere.

En av nestorene i norsk medisin fra Universitetet i Oslo fortalte meg under arrangementet at han er imponert over hvor strategisk NTNU er til å bygge opp ledende forskningsgrupper. Jeg tror at dette er en nødvendighet hvis vi skal konkurrere om ressurser og gode forskere på bekostning av den enorme ressurskonsentrasjonen i Oslo-regionen. Vi må være i forkant og tenke enda lurere. Samtidig skal vi bidra til å bygge landslag.

At vi lykkes fikk jeg bekreftet på et møte i Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) i Helsinki for et par uker siden. En rådgiver fra Academy of Finland presenterte resultatene innen medisin fra Nordforsk sin bibliometriske gjennomgang av de nordiske universitetene.

I studien fra Nordforsk gjennomgikk de data fra 40 universitet og universitetssykehus. Publikasjonene ble fordelt innen åtte store fagområder; 1. Jordbruk, fiske og skogsbruk (14 undergrupper) 2. Biologi (13 undergrupper) 3. Biomedisin (17 undergrupper inklusiv biomedisin, farmakologi og farmasi) 4. Kjemi (10 undergrupper) 5. Ingeniørvitenskap og materialer (45 undergrupper) 6. Geofag (8 undergrupper) 7. Helsefag (59 undergrupper inklusiv klinisk medisin, psykologi, odontologi, folkehelse, idrettsvitenskap, sykepleievitenskap og ernæring) 8. Fysikk og matematikk (17 undergrupper)

Det som var utgangspunktet for mange av sammenlikningene, var en siteringsindeks hvor verdensgjennomsnittet var definert med verdi lik 1. En siteringsindeks sier noe om synlighet og vitenskapelig gjennomslagskraft (impact), men er ikke en entydig indeks over kvalitet. Riktignok bruker mange siteringer som ensbetydende med kvalitet, men det skyldes nok mer ønsket om en enkel indikator.

Tallene viser at Danmark ligger på topp i siteringer både innen biomedisin og helsefag. Danmark har en gjennomsnittsindeks på 1,07 (dvs sju prosent over verdensgjennomsnittet) i biomedisin og 1,24 i helsefag hvis det tas utgangspunkt i publikasjonene fra årene 2005-2008. Hvis utgangspunktet er bare de ti prosent mest siterte artiklene så er tallene henholdsvis 1,06 og 1,23.

Norge har en gjennomsnittsindeks på 0,96 i biomedisin og 1,09 i helsefag, mens tallene for de ti prosent mest siterte artiklene er henholdsvis 0,86 og 0,96.

Ser vi derimot på resultatene for de enkelte norske universitetene og universitetssykehusene, så er bildet mer nyansert. Innen biomedisin ligger NTNU på topp av de norske forskningsinstitusjonene med en siteringsindeks på 1,13, mens Universitetet i Oslo ligger på verdensgjennomsnittet med en indeks på 1,00. Det Karolinska Institutet har en siteringsindeks i biomedisin på 1,15.

Nå skulle jeg selvfølgelig ønske at tallene var tilsvarende innen helsefag. Her er derimot Universitetet i Oslo på topp med siteringsindeks på 1,12, Universitet i Bergen 1,08 og NTNU 1,03. De har i tillegg laget en samleindeks for biomedisin og helsefag og der ligger også NTNU på topp av de norske institusjonene.

Universitetet i Oslo er selvfølgelig ikke et gjennomsnittsuniversitet i kvalitet på forskning innen biomedisin selv om de er det i siteringer. De har flere framragende sentre og verdensledende forskningsgrupper innen biomedisin og har en vitenskapelig produksjon som overgår de andre institusjonene i Norge.

Nå er jeg helt sikker på at rektor Ole Petter Ottersen gjerne skulle ha sett at Universitetet i Oslo også lå på topp i siteringer innen biomedisin, men det understreker at også rangeringer etter siteringer må tolkes med forsiktighet.

Allikevel viser disse tallene at til tross for at vi produserer langt færre artikler innen biomedisin ved NTNU enn kollegaene ved Universitetet i Oslo, så tyder det på at gruppene våre jevnt over holder høy kvalitet. Siteringer er også en viktig del i noen av de internasjonale universitetsrangeringene.

Nylig kom rankingen fra Times Higher Education Supplement. Det er særlig på siteringsindikatoren at NTNU skårer dårligere enn Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Nå henger nok dette nøye sammen med den teknologiske profilen til NTNU og gjenspeiler at det har vært en annen publiseringstradisjon innen enkelte fagområder.

Dette er også gjeldende for en del andre tilsvarende institusjoner. På siteringsindikatoren til Times Higher Education Supplement ligger NTNU for eksempel foran både Delft University of Technology i Nederland, Kungliga Tekniska høgskolan i Stockholm og Chalmers tekniska høgskola i Gøteborg.

NTNU er det viktigste universitetet i Norge for den teknologiske utviklingen og for nyskaping innen teknologiområdet. Tallene fra Nordforsk viser at vi også styrker posisjonen vår innen biomedisin og helsefag, sannsynligvis mer i kvalitet enn kvantitet. Det blir derfor spennende å følge siteringsindeksene framover.

Uansett håper jeg på flere Anders Jahres medisinske priser til NTNU i fortsettelsen.