Undoubtedly Excellent

Denne uka kom endelig svaret. Hvordan vurderer internasjonale eksperter den biologiske og medisinske forskningen i Norge? Forskningsrådet har nå kommet i mål med den største enkeltevalueringen som de noen gang har gjennomført.

Vi som sitter med ansvaret for de ulike miljøene på universitetene våre, har nok ventet på de sju ulike rapportene med spenning, men også med litt angst.

Alle har ambisjoner om at forskningsmiljøene skal være på et internasjonalt nivå. Nå har vi fått vite at noen miljø i Norge er langt fra å kunne konkurrere på et slikt nivå. Samtidig har vi fått bekreftet at vi har forskningsmiljøer som er helt i verdenstoppen.

Jeg har tidligere skrevet flere ganger om og skrytt av Senter for hukommelsesbiologi, som også er et Kavli-institutt, ved fakultetet vårt. De fikk som forventet en svært god evaluering. Det internasjonale panelet skrev blant annet:

The Centre for the Biology of Memory (CBM) has developed into one of the world’s leading arenas for experimental and theoretical studies of memory in brain networks… The most remarkable contribution was perhaps the discovery of grid cells … The discovery led to a complete revision of established views of how the brain calculates position and how the results of these computations are used by memory networks in the hippocampus.”

The present publication record is indeed excellent with great international impact…Grade: This is undoubtedly Excellent.”

De internasjonale ekspertene hadde også klare råd til NTNU, Forskningsrådet og regjeringen om å sikre videre drift av dette fantastiske forskningsmiljøet: ”The NTNU has clearly invested heavily in this Unit, and their confidence has been justified. Certain parts of the funding e.g. the Centre of Excellence award will soon be lost. Continuity of funding under this or another scheme will be necessary to prevent this unit relocating from Norway. We are confident that this is understood by the NTNU, RCN and Norwegian Government and will be addressed in good time.” Det er godt å vite at forskningsministeren, Tora Aasland, allerede har garantert for videre basisfinansiering av senteret.

Nå må jeg innrømme at evalueringen av Senter for hukommelsesbiologi var den absolutt beste ved fakultetet vårt, men vi har også andre gode forskningsmiljøer. Til sammen åtte miljøer fikk knyttet eksellent til deler av virksomheten sin, inklusiv i nyskaping, og det var mye positiv omtale av at vi har lykkes med å være strategisk i hvordan vi har organisert virksomheten vår.

Allikevel skal vi ikke være helt fornøyd. Vi har fortsatt flere miljøer som fikk karakteren ”fair”, mens noen av de gode miljøene våre ikke endte opp med ønsket toppkarakter. Nå skal vi gå grundig gjennom de mange evalueringsrapportene og se hva vi bør gjøre i fortsettelsen.

Lederne av de ulike evalueringspanelene hadde også laget et sammendrag med noen hovedanbefalinger:
- En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning bør være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forskningsprogrammene. Forskningsrådet bør også reservere egen finansiering for unge forskere. Forskerne bør stimuleres mer til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som bidrar til internasjonaliseringen av norsk forskning.
- For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere bør det etableres flere postdokstillinger, karriereveier for postdoktorer og flere ”mellomkarriere”stillinger. Ordninger med kombinerte løp som cand.med./ph.d. bør utvides.
- Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk.
- Nødvendig størrelse av forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samtidig vil dette sikre nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne forskning. En styrking av forskningsinfrastruktur vil også bidra til å sikre større forskningsgrupper.
- Nye metoder for datahåndtering. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes.
- Man bør vurdere instituttsektoren og se på muligheten for bedre integrering med universitetene.

Professor Søren Brunak som ledet det ene panelet og også den overordnede rapporten, var til stede da Divisjonsstyret for vitenskap gikk gjennom evalueringen på onsdag. Han hadde klare synspunkt på at vi bør gjøre nødvendige endringer for å lykkes enda bedre innen biologisk og medisinsk forskning – mye i tråd med hovedanbefalingene.

Søren Brunak mener vi også bør styrke rollen til instituttlederne. De bør ha større frihet til å gjøre endringer og ha større økonomisk handligsrom. Videre mener han at vi slipper til de unge forskerne alt for seint i karrieren. Unge forskere bør få prøve seg tidligere som prosjektledere slik som i USA og Storbritannia.

Lykke til med lesingen av disse dokumentene. Jeg trenger nok litt mer tid før jeg kan gi en mer utfyllende kommentar til evalueringen. Uansett er det viktig at internasjonale eksperter vurderer norsk forskning.