Valgdag

15. april er siste frist for søknad om opptak til grunnstudier ved universitet og høgskoler i Norge. Det er en spennende dag for alle som søker om opptak, men ikke mindre spennende for oss som venter på nye studenter. De nye studentene som kommer til NTNU skal prege universitetet vårt i flere år framover.

Sist skrev jeg om Forskningsbaromeret og at det også hadde en tematisk del som inneholdt blant annet: ”Utdanner vi rett kompetanse for framtida?”. I dag har 36 prosent av den norske befolkningen mellom 26-64 år høyere utdanning og det gjør at Norge er et av landene i verden med høyest utdanningsnivå.

For noen uker siden avsluttet datteren min utdanningen sin ved Copenhagen Business School. For henne var det ikke aktuelt å studere i hjembyen og hun har hatt noen flotte år i København. I tillegg fikk hun med seg to utvekslingsopphold til Taiwan og Australia samt et halvt års permisjon for å være praktikant ved den norske ambassaden i Riga. Dette gjenspeiler nok virkeligheten til mange norske studenter – de har en bred internasjonal erfaring ved endt studium.

Det har allikevel vært en nedgang i antall studenter som tar hele graden sin i utlandet. Det skyldes ikke minst en markert nedgang i Australia på 62 prosent – fra 3704 til 1402 studenter. Både Storbritannia (3085) og Danmark (2292) har nå gått forbi Australia i popularitet. Samtidig har det vært en markert økning i antall studenter som tar deler av studiet i utlandet. Det er en utvikling vi bør være glad for.

Jeg leste forresten masteroppgaven til datteren min: ”The Latvian Business Environment – Foreign Direct Investment in Renewable Energy”. Selv om det var langt fra eget fagfelt, var det interessant å lese en analyse om hvordan det er for investorer som ønsker å satse på fornybar energi i Latvia. Det er ikke nok å tenke utelukkende på økonomi – tilnærmingen som ble brukt var å se samlet på utviklingen av økonomiske, politiske og institusjonelle forhold. Jeg skjønte i alle fall at det ikke er bare enkelt å investere i fornybar energi eller mer generelt i Latvia.

Slik vil de fleste utdanninger kunne ende opp i spennende og interessante masteroppgaver. Utdanningene er inngangsporten til mange utfordrende yrkeskarrierer. Det er derfor ikke et enkelt valg som mange står overfor 15. april. Det er kanskje også lurt å tenke over hvilke type yrkesgrupper som samfunnet særlig vil etterspørre framover. Analyser viser for eksempel at behovet for sivilingeniører vil øke fra 31 000 i 2009 til 39 000 i 2025.

Selvfølgelig skal vi være ydmyke overfor slike framtidsanalyser. Jeg husker at vi hadde en kollektiv ”depresjon” under medisinstudiet da analyser viste at vi ville få et stort overskudd av leger i Norge. Det er mange år siden, utdanningskapasiteten er økt betraktelig siden og enda har ikke prognosene slått til. I Forskningsbarometeret refereres det til Charles Duell ved det amerikanske patentkontoret som i 1895 uttalte at: ”Alt som kan finnes opp, er oppfunnet”.

Vi vet at vi trenger mange helsearbeidere framover, men små endringer i etterspørsel vil gi store utslag i behovene. Det er i rapporten vist til beregninger fra Helsemod som viser at tilbudet av helsearbeidere vil øke med om lag 86 000 årsverk fram mot 2030 dersom opptakstall og gjennomføringsgrad forblir på samme nivå som 2007-2009. Økningen i tilbudet vil dermed kunne dekke etterspørselen hvis bare befolkningsutviklingen og alderssammensetningen legges til grunn for etterspørselen. Med en etterspørselvekst på 0,5 prosent så vil det gi en underdekning på 38 000 årsverk! (mer utfyllende data hos Helsedirektoratet)

Samtidig er vi allerede avhengig av arbeidsinnvandring for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft innen mange ulike næringer. Dette er i utgangspunktet positivt og skaper mangfold og forhåpentligvis forståelse for andre kulturer. På den annen side blir det negativt hvis vi etter hvert rekrutterer stadig flere helsearbeidere fra andre land og særlig fra land som allerede har et stort underskudd på slik arbeidskraft.

I forrige uke samlet vi hele administrasjonen ved Det medisinske fakultet til et to dagers seminar om hvordan vi kan jobbe enda bedre sammen. Vi ønsker å være et attraktivt studiested og da nytter det ikke å slå oss til ro med at vi er kåret til den beste medisinerutdanningen i Norge eller har de mest tilfredse studentene. Alle slike undersøkelser går ut på dato og derfor må vi hele tiden tenke på hvordan vi kan bli bedre.

Jeg tror at jeg kan garantere at de studentene som har valgt å komme til oss vil møte både vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte som er svært motiverte for å gi de en god utdanning. Samtidig har vi et universitetssykehus, flere lokalsykehus og en kommunehelsetjeneste med mange ansatte som tar godt i mot studentene våre mens de er ute i praksis. Tilsvarende er det mange andre steder. Vi får håpe at flest mulige studenter blir fornøyd med det valget de gjør av studiested og studie i disse dager.