På mandag var jeg på to viktige møter om forskning. Det ene var i det nyoppnevnte rådet for HelseOmsorg21 og det andre var statsministerens toppmøte om forskning og høyere utdanning.

Jeg har skrevet mye om HelseOmsorg21 og arbeidet med å utarbeide en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. I strategien er det ti prioriterte satsingsområder med tilhørende anbefalte tiltak og forslag. Nå ønsker regjeringen å følge opp strategien med en handlingsplan som skal legges fram til høsten.

For å følge opp strategien har også regjeringen oppnevnt et råd med 27 representanter som skal være en medspiller i implementeringen av strategien. Jeg er svært glad for at jeg skal få være med å representere universitets- og høyskolesektoren i dette arbeidet.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen åpnet det nye rådet og hadde store forventninger til det videre arbeidet med HelseOmsorg21. Hun kunne fortelle at hele sju departement hadde meldt seg på i oppfølgingen av strategien og at det var viktig å tenke nytt og på tvers av departementene. Jeg håper at alle som brenner for HelseOmsorg21-strategien bidrar med innspill til rådet slik at vi setter søkelyset på de mest sentrale temaene.

Jeg dro tidlig fra rådsmøtet for å delta på møtet i statsministerens representasjonsbolig. Her hadde statsministeren samlet sentrale politikere samt representanter fra næringsliv, departement og forskning. Det gjør inntrykk når flere statsråder og statssekretærer er til stede samtidig for å delta i diskusjoner rundt utdanning og forskning.

Toppmøtet om forskning og utdanning begynte med fire innledninger rundt det å etablere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Det var om alt fra å legge til rette for å kunne få slike miljøer, om hvorfor Norge er et attraktivt land å flytte til for forskere, om hvordan satsing på stor infrastruktur har gitt gode resultater og til hvorfor forskning bør prioriteres sterkere av næringslivet.

Professor og forskningsleder ved Bjerknessenteret Eystein Jansen snakket inngående om hvordan vi kan få flere verdensledende miljøer. Han vektla blant annet mulighetene for langsiktig finansiering, at vi bør satse på infrastruktur, at vi bør ha større ambisjoner om hvor vi publiserer, at vi bør etablere en delekultur og at vi bør utnytte de fortrinn vi har for å rekruttere utenlandske forskere. Han mente at det var mye ved det norske samfunnet som gjør det attraktivt å bo her.

Etterpå var det diskusjoner rundt bordene. Det var Trine Skei Grande som var ordstyrer ved det bordet jeg satt. Det er vanskelig å gjengi diskusjonen i et blogginnlegg, men det var stor enighet om at vi må satse bredt på forskning, tenke langsiktig og ikke forvente at alle forskningsprosjekter lykkes eller at alle miljøer blir verdensledende. Det ble brukt uttrykk som at «forskning er en langsiktig risikosport». Derfor var det også enighet om at grunnleggende forskning bør være en naturlig del av tematiske satsinger.

Vi diskuterte også kvalitet og hvordan vi kan fremme enda høyere kvalitet i forskningen. Det er ikke minst viktig i helseforskningen hvor vi rekrutterer pasienter til å delta i prosjekter. Da må vi være sikre på at studiene er gode nok til å gi ny kunnskap.

Det er alltid inspirerende å diskutere hvordan vi skal lykkes som forskningsnasjon med andre høykompetente kollegaer. Nå er jeg spent på hvordan regjeringen vil følge opp alle innspillene som kom på toppmøtet om forskning og høyere utdanning. Vi skal være svært fornøyd med at statsministeren inviterer til slike toppmøter. Det viser at regjeringen har ambisjoner om å prioritere forskning og høyere utdanning i fortsettelsen.

Jeg gleder meg også virkelig til å fortsette arbeidet med HelseOmsorg21. Målsettingen er å bygge et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Begge toppmøtene på mandag bidrar til dette.