NTNU har bygd det moderne Norge, uttalte statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med NTNUs hundreårsjubileum. Han hadde selvfølgelig helt rett. Den teknologiske utviklingen og velstandsøkningen i landet vårt er nært knyttet til NTNU sin historie. Med på laget har vi hatt SINTEF – stiftelsen som ble opprettet av professorene på gamle NTH.

Det var derfor ikke overraskende at fire av åtte kandidater som Aftenposten hadde valgt ut i fjor, som de beste norske oppfinnelsene siden 1980, kom fra NTNU og SINTEF sine forskningsmiljøer i Trondheim.

NTNU vil aldri bli lik de andre breddeuniversitetene i Norge. Universitetet i Oslo har for eksempel en sterk disiplinorientert tradisjon, mens NTNU kjennetegnes av en teknisk naturvitenskapelig profil med vekt på tverrfaglighet og anvendelse. Det utelukker selvfølgelig ikke at NTNU har spissmiljøer innen grunnleggende forskning som er i verdenstoppen. Gode eksempler på dette er de to sentre for fremragende forskning (CEMIR, CNC) vi har ved Det medisinske fakultet.

NTNU har i mange år hatt tematiske satsingsområder på tvers av fakultetene og de ulike disiplinene. Dette skrev jeg også om før jul i forbindelse med at vi nå ønsker å etablere helt nye satsinger. I stedet for det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi planlegger vi en ny satsing innen teknologi, helse og velferd. Visjonen for denne satsingen er Teknologi for bedre helse - Bedre helse, livskvalitet og helsetjenester gjennom sosialt forankret teknologiutvikling. Forslaget til de nye områdene skal styrebehandles før sommeren.

De tre andre foreslåtte satsingsområdene er Havromsvitenskap og -teknologi, Bærekraftig samfunnsutvikling og Energi. Energi er allerede et eksisterende satsingsområde, men det er kanskje ikke rart at dette området videreføres, siden energi er tematisk sett det største forskningsområdet på NTNU. Seks av sju fakultet og mer enn 30 institutt er engasjert i energiforskning.

Grunnlaget for NTNUs havromssatsing er et fremragende marinteknisk og biovitenskapelig fagmiljø med koblinger til naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Den nye satsingen skal bidra med kunnskap for å løse viktige globale utfordringer og posisjonere Norge som verdensledende innen havrommet.

Kunnskap om havrommet kan bidra til å løse mat- og energimangel, hvordan vi skal håndtere klimaendringene og miljøutfordringene, og hvordan vi kan bidra til å løse råvaremangelen ved at mineraler og metaller kan utvinnes fra sjøbunnen.

Den mest spennende satsingen blir kanskje Bærekraftig samfunnsutvikling. Befolkningen forventer at forskningen vår skal bidra til gode og bærekraftige samfunn. I denne satsingen er det foreslått at ett av områdene for kunnskapsutvikling om konkrete løsninger er Bærekraftig byutvikling. Det er ingen tvil om at dette er en stor global utfordring.

Jeg ble i godt humør da jeg leste dokumentet som er utarbeidet med forslaget om de nye satsingene ved NTNU. Dokumentet viser med tydelighet det spesielle samfunnsoppdraget som NTNU har som landets teknologiske universitet med sterke fagmiljøer også innen samfunnsvitenskap, humaniora og medisin. Dette gir oss unike muligheter til å bidra til å løse de nasjonale og globale utfordringene.

Det er vanskelig å gi en god innføring i de nye satsingene i et kort blogginnlegg. Jeg håper likevel at det kan bidra til at du blir interessert i å lese mer om dem når de blir vedtatt og lansert.

Vi har et sterkt ønske ved NTNU om å bidra til å bygge landet videre. Gjennom nye teknologiske løsninger, anvendt og grunnleggende forskning, tverrfaglighet, nærhet til samfunn og industri, strategiske satsinger, gode utdanninger og en visjon om Kunnskap for en bedre verden, skal vi fortsette den gode tradisjonen vi har som universitetet som bygde det moderne Norge.