Visjon eller virkelighet

Jeg har ikke tenkt å skrive om det gamle leseverket - Visjon og virkelighet. I dag skal jeg heller skrive om det er mulig å si noe om hvor NTNU vil være om 30-50 år. Dette har blitt en aktuell problemstilling i forbindelse at departementet (KD) har bestilt en konseptvalgutredning som skal gi regjeringen grunnlag for å treffe beslutning om hvordan NTNUs nåværende og fremtidige arealbehov skal møtes.

I den forbindelse har NTNU startet et eget visjonsprosjekt som skal se på hvilke trender som vil ha betydning for NTNU og prøve å si noe om hvordan virksomheten kan være om 30-50 år. Alle som har prøvd å se inn i glasskulen vet at dette ikke er enkelt. På den andre siden vil slike prosesser gjøre oss i bedre stand til å takle ulike fremtidsscenarier.

Nå kjenner vi allerede en del trender som vil påvirke fremtidens NTNU. Det er en økende forventning om at universitetene skal bidra til å løse de store globale utfordringene og det må skje gjennom en tett kobling mellom utdanning, forskning og innovasjon. Vi ser også en økende internasjonal konkurranse om de beste studentene og forskerne. Utfordringen blir heller ikke mindre av at noen av de beste universitetene etablerer seg i flere land. Økt internasjonal konkurranse krever at NTNU har gode samarbeidspartnere og legger til rette for økt mobilitet blant studenter og ansatte.

Kvaliteten på utdanningene blir avgjørende og det krever både nye lærings- og evalueringsformer samt bedre kvalitetssikring. Nå er det heller ikke nødvendig å være til stede på campus, men lære over avstand som «massive open online courses (MOOC)». Alle de endringene vi står overfor krever god ledelse og kompetanse i alle ledd av organisasjonen.

En av de store fordelene til NTNU i dag, er at universitetet har en klar profil. Den teknologiske hovedprofilen og vektlegging av tverrfaglighet gjør at NTNU skiller seg klart fra de andre breddeuniversitetene i landet og sikrer nasjonal rekruttering av de beste studentene. Det blir ikke mindre viktig å styrke hovedprofilen i fortsettelsen.

Jeg har tidligere skrevet om bærekraftig byutvikling. I 2050 er det forventet at 70-75 prosent av jordens befolkning bor i byer. Vi må også tenke byutvikling når vi planlegger fremtidens NTNU. Det er greit å være Norges mest populære studentby i dag, men det krever stor innsats og kloke beslutninger for å beholde denne posisjonen. Et universitet med en tiltalende campus som tenker miljø i en attraktiv by kan være viktige faktorer for å rekruttere studenter og ansatte i fortsettelsen.

I fremtiden må vi nok venne oss til at vi må utnytte arealene bedre. I forhold til mange universitet i utlandet er vi vant til å ha mye areal rundt oss. Nå er ikke det nødvendigvis riktig for alle miljøene våre ved NTNU, men vi har forventninger om mye areal. Bedre arealutnyttelse med økt fokus på energiøkonomisering og miljø vil være nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling ved universitetene og en viktig premiss i planleggingen av fremtidens NTNU.

Studenter er også i økende grad opptatt av om universitetene har en grønn profil. Jeg har sett på Internett at flere amerikanske toppuniversitet selger seg med en miljøprofil. De viser med dette at de er opptatt av fremtiden og det samfunnet studentene skal overta. Vi har også ambisjoner ved fakultetet vårt om å bli mer miljøbevisste. Dette krever stor innsats og fokus og vi har fortsatt en lang vei og gå. Positivt er det at det siste universitetssykehusbygget vi tar i bruk i høst, Kunnskapssenteret, er landets første sykehusbygg med passivhusstandard. NTNU eier 50 prosent av bygget.

Hvordan tror du at fremtidens universitetsbygg vil se ut? Jeg tror at byggene vil bli langt mer fleksible og i mindre grad tilpasset de ulike fagene. Selvfølgelig vil vi fortsatt ha behov for laboratorier og spesialtilpassete rom, men fleksibilitet vil bli sentralt. Det blir heller ikke en bestemt løsning for arbeidsplasser, men muligheter for lokale variasjoner innenfor de enkelte fagmiljøene. Jeg tror derimot at det blir slutt på faste arbeidsplasser. Det er mye areal som i dag står tomt på grunn av reiser, ferier og møtevirksomhet.

Vi må også være forberedt på at fremtidens studenter vil være i mindre grad avhengige av å være til stede på campus. Aftenposten refererte for en tid tilbake til en britisk rapport som «slår fast at skoler som ikke makter å tilpasse seg den nye hverdagen med nettuniversiteter og MOOC, vil bli slukt i den globale konkurransen».

I valgkampen er det kommet fram at enkelte partier ønsker sterkere bruk av private løsninger i helsetjenesten. Samtidig har flere land innført eller økt bruken av skolepenger. Det er nok ingen overraskelse om vi også ender opp med skolepenger i løpet av noen år. Dette må vi også ta med i et mulig fremtidsbilde, selv om vi kan være dypt uenig i å innføre skolepenger.

Det er ingen tvil om at diskusjonen om hvordan NTNU utvikler seg i et 30-50 års perspektiv vil bli spennende og stimulerende. Jeg gleder meg til å se alle innspillene som kommer i visjonsprosjektet. Jeg er også helt sikker på at du har bestemte meninger om hvordan NTNU vil være om 30-50 år. Så vil fremtiden vise om dette var visjon eller virkelighet.