Dette var et av de mest effektive slagordene for å få unge kvinner til å begynne og røyke. Philip Morris spilte på de store endringene som hadde skjedd for kvinner i løpet av det 20 århundre. I annonsene var det bilder av kvinner fra begynnelsen av århundret som hadde en vanskelig hverdag i forhold til den moderne kvinnen. Virginia Slims klarte effektivt å erobre markedsandeler i løpet av kort tid etter introduksjonen i 1968.

Sist uke hadde vi et likestillingsseminar på fakultetet. Tema var bl a hvordan vi kan legge til rette for å få flere kvinner til å velge en forskerkarriere og ikke minst hvordan kan vi få flere kvinner inn i vitenskapelige toppstillinger. Ved de medisinske fakultetene er det en spesiell utfordring å rekruttere kvinnelige medisinere.

På universitetene finner vi de best utdannende i samfunnet og de som best bør ivareta likestillingsperspektivet. Innen mange fagområder har det skjedd betydelige endringer, men særlig innen naturvitenskapelige og teknologiske fag inklusiv medisin er det alt for få kvinner i vitenskapelige toppstillinger.

Ved Det medisinske fakultet, NTNU har vi et flertall av kvinner som stipendiater og post doktorer, mens antallet kvinner som forskere og førsteamanuenser er på rundt 40 %. Hvis vi ser på professorer er tallet under 20 %. For kvinnelige medisinere er tallene enda dårligere. Vitenskapelige ansatte i bistillinger er stort sett menn. Dette er ikke godt nok.

Det er ingen holdepunkter for at potensialet for fremragende forskere er mindre blant kvinner. Derfor er det også et problem at vi ikke utnytter mulighetene vi har til å lykkes bedre i å bli fremragende. Norsk medisin har i alle fall ikke råd til å miste de beste.

NTNU har laget en ambisiøs handlingsplan for å rekruttere kvinner og aktivt nyttiggjøre deres kompetanse i den faglige utviklingen. 50 % av nytilsatte i vitenskapelige stillinger som krever doktorgrad skal være kvinner fram mot 2010 og reell likestilling skal være oppnådd i 2020.

En arbeidsgruppe ved Det medisinske fakultet har foreslått ulike tiltak som vi bør iverksette: markedsføre forskerlinjen for kvinnelige medisinerstudenter og øremerke ph.d. stipend til disse, langsiktige forskerstillinger øremerket kvinner, letekomiteer for å identifisere kvinnelige søkere, alltid utlyse professor II stillinger, frita forskere for administrative oppgaver etter omsorgspermisjon (>6mnd), prioritere stipendiatsøknader med kvinnelige veiledere, karriereplanlegging og kommunikasjonsstrategi mot kvinnelige studenter.

Vi strever fortsatt med holdninger som medfører at enkelte mannlige veiledere foretrekker mannlige stipendiater og kommer med uttalelser som ikke gjør det enklere for unge kvinner å satse på forskning. Harvards tidligere president, Lawrence H. Summers, var også en representant for slike holdninger. Han hevdet i 2005 at kvinner ikke hadde de medfødte egenskapene som skulle til for å lykkes innenfor matematikk og naturvitenskapene. Det kostet han jobben.

Det interessante var at økonomen Lawrence H. Summers hadde selv ingen vitenskapelig kunnskap om rekruttering innen naturvitenskapene og ble raskt motsagt av de som hadde forsket på området. Historisk sett er det heller ikke lenge siden professorene ved Universitet i Oslo mente at kvinner ikke kunne bli leger – hjernene deres var for små. Det er alltid farlig når forskere gir holdningene og fordommene sine en vitenskapelig forklaring.

 
Kanskje trenger vi hjelp av Philip Morris sine PR folk for å endre holdningene selv på universitetene. De skapte flere slående slagord for å selge Virginia Slims. Med slagord som ”It’s a woman thing” og ”Find your voice” solgte de oppfatningen om at kvinner var kommet så langt i likestillingen at de kunne gjøre som menn. Det var synd det gjaldt røyking og ikke det å bli professor.