Av Marte Ericsson Ryste og Anders Bettum

At leksikonartikler om Egypts politikk stadig må oppdateres sier seg selv. At den eldre historien må skrives om er kanskje mer overraskende?

Siden Napoleons erobring av Egypt i 1799 har Det gamle Egypt hatt en fast plass i vestlig populærkultur. Men interessen har ikke alltid vært avspeilet i forskningsformidlingen. Det er lite nyere faglitteratur om Det gamle Egypt på norsk, og mange av de norskspråklige kildene er utdaterte.

Det er ypperlige fagfolk som har skrevet om dette i Store norske leksikon. Men selv 5000 år gammel historie forandrer seg. Med egyptolog Anders Bettum og en redaksjon med medlemmer fra Norsk egyptologisk selskap oppdaterer vi kunnskapen på norsk nett.

Bakgrunnen er at forskningstema og kildemateriale endrer seg. Og ikke minst – hva «folk flest» kan om historie.

• Ikke bare elitekultur

Den tidlige egyptologien var særlig opptatt av å perfeksjonere forståelsen av det hieroglyfiske språket, og å få på plass kronologien gjennom studier av kongelister. Resultatet var et ensidig fokus på elitekulturen.

I dag er man mer opptatt av hvordan vanlige folk levde, og hvordan økonomi, infrastruktur, riksadministrasjon, kjønnsroller og religion fungerte i samfunnet som helhet. Historiker og kjønnsforsker Reinert Skumsnes har bidratt med flere artikler i Store norske leksikon om dette basert på egen forskning (se Sosiale forhold i det gamle Egypt).

• Egyptiske tekster er kildene

Det gamle Egypts historie i Norge har ofte vært skrevet av forskere med bakgrunn fra teologi og klassisk historie. Disse perspektivene blir nå tonet ned til fordel for en egyptologisk innfallsvinkel. Det vil si at Det gamle Egypt studeres for sin egen skyld, og ikke bare som bakteppe for gresk, romersk eller bibelsk historie.

Egyptiske kilder vektlegges i større grad enn klassiske tekster. Et eksempel er  Osirismyten, hvor den greske historikeren Plutarks syntese var mer eller mindre enerådende i tidligere utgaver av leksikonet. I den nye artikkelen vektlegges kompleksiteten i myten og dens anvendelse i kulten, basert på egyptiske tekster, ikonografi og arkeologi. 

• Nye navn

Greske navn på steder, guder og historiske personer byttes nå ofte ut med egyptiske i henhold til en standard utarbeidet av Norsk egyptologisk selskap.

• Populærkulturell kontekst

De fleste moderne lesere kjenner Lora Croft, Indiana Jones, Star Gate og Mumien-filmene bedre enn de kjenner Herodotus og mosebøkene. Populærkultur er en alternativ vei inn i historiefaget, slik som i artikkelen om Imhotep.

• Nye funn

Det gjøres stadig nye arkeologiske funn i Egypt (se Senakhtenra Ahmose), og man gjør nye oppdagelser i gamle kilder. I Norge er det et ti-talls mennesker som driver egyptologisk forskning. Dette fagmiljøet gir oss kunnskapsproduksjon om Det gamle Egypt også på norsk.

Mange er opptatt av hvor raskt nettleksikaene omtaler nye hendelser. Men også eldre historie må oppdateres om artiklene skal være aktuelle. Skoleelever, studenter, lærere og journalister – og alle som vil faktasjekke Pauline Gedge og Wilbur Smith – skal kunne lese om hva vi vet om Det gamle Egypt akkurat nå ved å lese leksikon.