Abels tårn, BIO-konferansen 2013 og Bonnevieprisen

Fredag 1. November var en dag full av aktivitet på Realfagsbiblioteket. Abels tårn ble direktesendt fra foajeen. Samtidig var vi medarrangør for BIO-konferansen 2013 og her ble også årets Bonnevie-pris utdelt.

I Abels tårn som direktesendes på P2 fra Realfagsbiblioteket, lurer lytterne på mye forskjellig.
Spørsmålene til sendingen 1. november var blant annet:

  • Skyldes de vakre høstfargene vi ser på trærne at de kommer bedre frem i solskinn eller skyldes det solrike og varme dager før frostnetter?
  • Hva er det som gjør at vi oppfatter noen lukter som gode og andre som vonde?  Er det egenskaper ved luktmolekylene eller egenskaper hos oss mennesker?
  • Hvorfor kan jeg gå i shorts og t-skjorte om sommeren når det er 20 oC hjemme i stua og føle meg varm, mens jeg sitter i 21 oC i samme stue med ullgenser på og fryser om vintern?

I ekspertpanelet satt fysiker Anja Røine, evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre og lege Steinar Madsen.

Som vanlig var det mye folk og liv og røre i foajeen på Realfagsbiblioteket. Vaflene og kaffen forsvant fort hos det forventningsfulle publikummet.

Gjennom mye diskusjon, akkompagnert av latter fra salen, forklarte ekspertpanelet at trærne faktisk får sin vakre farge fordi det har vært tørre og solrike - samtidig som det har vært kalde tørre netter. En annen morsom teori som ble diskutert er at trærne ønsker å vise seg frem i all sin prakt.

Når det kom til lukt og hvordan det henger sammen, forklarte expertpanelet at vi mennesker har en nedarvet database der vi har lagret noen ting som lukter vondt og som vi derfor skal holde oss unna. Med litt trening får vi så finjustert og lagt flere lukter til i vår personlige database. Så det ble konkludert med at det altså ikke er molekylenes egenskaper som gjør at det lukter vondt; snarere er det egenskaper hos oss mennesker som gjør at vi oppfatter dem som vonde.

Hvorfor vi føler oss kalde iført ullgenser på vinteren og varme når vi går med t-skjorte og shorts om sommeren, til tross for at det er varmere i rommet om vinteren enn om sommeren, henger sammen med hvordan vi oppfatter ting: Alt handler om å miste eller lagre varme. Om sommeren vil solen skinne inn i stuen og varme opp for eksempel sofaen og gulvet. På vinteren derimot, så er det radiatorer og eventuelt en peis i et hjørne som bidrar til oppvarmingen, derfor er gulvet og sofaen kalde. Når vi kommer hjem fra jobben om sommeren, vil gulvet og sofaen fortsatt ha spart på en del varme fra solen, og vi vil føle oss varme når vi går på gulvet eller setter oss i sofaen. Om vinteren derimot, så går vi på et kaldt gulv og setter oss i en kald sofa, og da føler vi oss kalde.

Vi gleder oss til neste ukes spørsmål og svar og ønsker alle hjertelig velkommen til mer Vaffel og vitenskap!

Den 1. november arrangerte Realfagsbiblioteket også BIO-konferansen 2013 sammen med Norsk Biologforening. Temaet for konferansen var «Pest og Plage: Zoonoser: sykdommer som spres fra dyr til mennesker – en av de alvorligste truslene før og nå». På programmet var det innslag om forekomst, betydning og utvikling av zoonoser i evolusjonært og historisk perspektiv; informasjon om sykdommer vi får i oss gjennom mat, for eksempel toksoplasmose; pest som fortsatt herjer i steppene; flått og borreliose. Blant annet lærte vi at man finner nye alvorlige zoonoser hvert tiende år. Hovedforedragsholder var Monica Embers fra Tulane National Primate Research Center, Tulane University, USA. Embers har i sin forskning påvist at man finner Borrelia-bakterier i infiserte rhesusaper selv etter antibiotikabehandling. Dette er av interesse for å få større forståelse for om persistente infeksjoner kan forårsake kroniske symptomer. 

På BIO-konferansen 2013 ble også årets Bonneviepris utdelt. Årets prisvinner er Harald Kryvi, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen. Kryvi er også kunster og kjent for sine anatomiske kobberstikk.

Powered by Labrador CMS