Reale damer og Superheltinner

I dag varmer Realfagsbiblioteket opp til kvinnedagen med heldagsfeiring av reale damer. Vi feirer med foredrag og faglige presentasjoner av og med både pionerkvinnene og dagens kvinnelige stipendiater fra det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet.

Vi hadde fått frilansskribent, journalist og kommentator Kathrine Aspaas til å innlede dagen. Det var en flott innledning om viktigheten av at jenter får være jenter. “Det er kult å være jente å både kunne fag og fjas!” Deretter fortalte Anne-Mette Vibe om “Reale damer – kvinnelige pionerer i realfagene”. På første rad hadde vi celebert besøk av Vibeke Eeg Henriksen, tidligere bibliotekar på Geologisk bibliotek som står bak utstilling og nettutstilling om Alma Maters døtre; Natascha Heintz, paleontolog på Tøyen; Kari Henningsmoen, første norske statsgeolog; og Anne Grete Hallberg Frodesen, første norske kvinne som ble professor i fysikk, Universitetet i Bergen 1988.

Etter lunsj fortalte syv kvinnelige stipendiater om sin forskning. Først ut var Sunniva Rose som er doktorgradsstipendiat i kjernefysikk og forsker på nukleær teknologi og grunnstoffet thorium. Hun snakket om “Hva er egentlig greia med thoriumbrensel”. Om faget sitt sier hun: “Mer enn 100 år etter oppdagelsen av atomkjernen er det fortsatt utrolig mye vi ikke vet om den. Jeg elsker å få lov til å jobbe med å prøve finne flere av alle de manglende brikkene i dette puslespillet - som til syvende og sist handler om hvorfor og hvordan atomkjernen henger sammen, hvorfor vi har den sammensetningen av grunnstoffer som vi har, og hvordan vi i det hele tatt kan eksistere. Thorium - muligheter og utfordringer Det fins mange påstander rundt thorium og såkalte thoriumkraftverk.” I foredraget sitt snakket hun om hva som virkelig er fordelene med thorium - det radioaktive stoffet som Norge har en av verden aller største reserver av, og som muligens kan brukes som brensel i kjernekraftverk. Sunnivas superheltinne er hennes mamma, professor i biofysikk Eli Hole og veilederen Sunniva Siem.

Neste stipendiat ut var Kristina Rognlien Dahl som er stipendiat i matematikk og forsker på stokastisk analyse. I foredraget sitt “Reale damer – Matematikk” snakket hun om hva Kung Fu Panda og panteautomater har med matematikk å gjøre. Hun fortalte også om hvilke tenkemåter som er viktig i matematikk, og forklarte hva det egentlig betyr at forske på stokastisk analyse og matematisk finans. Kristinas superheltinner er Spice Girls og Solveig Bruvoll som var plenumsregner første semester på matte her på UiO.

Matematikk ble fulgt opp med informatikk ved stipendiat Hanne Cecilie Geirbo. Hun forsker på infrastrukturstudier. Foredraget hennes hadde tittelen “Solcelledrevne strømnett i utviklingsland - fra planlegging til drift”. I foredraget snakket hun om utviklingsland der mange mennesker bor på steder som ikke er dekket av nasjonale strømnett. Mange av disse stedene har allikevel mobildekning. Universitetet i Oslo og mobilselskapet Grameenphone har sammen utviklet og testet en modell der basestasjoner brukes til å generere solcellebasert strøm til avsidesliggende landsbyer. Et velfungerende strømnett handler om mye mer enn det tekniske. Spørsmålet Hanne Cecilie tok for seg var hva som skjer når modellen materialiseres. Kan det å tenke annerledes om hvordan infrastrukturer tar form gjøre at det blir enklere å lykkes med overgangen fra planlegging til drift?
Superheltinnen til Hanne Cecilie er Susan Leigh Star som ved å fokusere på det som er lite iøynefallende skapte hun banebrytende innsikt om infrastrukturer.

Rett før pause snakket Marit Sandstad som er stipendiat i astrofysikk og forsker på kosmologi om Einsteins relativitetsteori. I sitt foredrag tok hun for seg “Å utfordre Einstein”. Marit sier at Einsteins generelle relativitetsteori er en elegant teori for gravitasjon. Den har vist seg å stemme overens med eksperimenter og observasjoner med imponerende presisjon. Den har også bidratt til en fantastisk forståelse av naturen og universet vi lever i. I foredraget sitt fortalte hun om det å forske på alternative teorier for gravitasjon og forklarte hvorfor det er en god idé.
Marit blir veldig inspirert av godt voksne kvinner som har hatt en suksessrik karriere. Kavliprisvinneren fra 2012, Dr. Mildred Dresselhaus, er et eksempel på superheltinne for henne.

Anja Sundal er stipendiat i geologi og snakket om “Trygg deponering av CO2 under havets bunn. Er det mulig?”.
Om sin forskning sier hun at det er en pågående debatt om i hvilken grad våre utslipp av CO2 påvirker jordens klima. Men det hersker bred enighet om at man bør være føre-var og redusere utslippene kraftig og raskt. Deponering av CO2 inn som et viktig tiltak. Norge er verdensledende på lagring av CO2 dypt under havbunnen, men det er fortsatt mye man ikke vet. I sitt foredrag snakket hun om den intensive forskningen på hvordan CO2 beveger seg i undergrunnen, samt på hvordan gassen løses i vann og danner nye mineraler. Dette er viktige prosesser å ha kunnskap om for å kunne garantere sikker lagring 10 000 år frem i tid. Anjas superheltinne er Amy Goodman.

Etter geologi var det dags for Liv-Elisif Queseth Kalland som er stipendiat i kjemi å snakke om uorganiske funksjonelle materialer. Tittelen på foredraget var “Teknologi for hydrogensamfunnet”. Bakgrunnen for forskningen hennes er at for å finne mer bærekraftige energikilder og begrensing av klimagassutslipp er det viktig å forske på ny teknologi. Hydrogen kan være en av løsningene for å erstatte fossilt brensel. Ved å utvinne hydrogen fra andre fornybare energikilder, kan man lagre energi som hydrogen og med brenselcelleteknologi kan man benytte hydrogen for å utvinne strøm der man trenger det. Liv-Elisifs forskning dreier seg om potensielle oksidmaterialer som leder ioner for slik teknologi. Oksider kan være billige og er mer stabile ved høye temperaturer enn f.eks. metaller, og egner dessuten seg godt til oppskalering. Anette Gunnæs som er kvinnelig førsteamanuensis i fysikk er Liv-Elisifs superheltinne. Anette Gunnæs viste meg at det er mulig å være både en god forsker samtidig som man er en god mor og familiekjær.

Jenny Lund var nest sist ut blant de nye stemmene. Jenny er stipendiat i farmasi og snakket om “Kan trening motvirke flere år med sofasliting?”. Bakgrunnen for forskningen til Jenny er at utviklingen av type 2-diabetes er i kraftig vekst over hele verden. Det er estimert at innen 2035 har 592 millioner mennesker sykdommen; det er en 55% økning i forhold til hva tallet er i dag. Jenny har jobbet med en studie der inaktive menn i alderen 40-65 år har vært med på et 12 ukers treningsprogram (uten kostholdsendringer). Forskningen til Jenny går ut på at dyrke opp skjelettmuskelceller fra biopsier fra lårmuskelen til mennene i studien før og etter treningen. I foredraget snakket hun om hvordan skjelettmuskelcellene håndterer energi i form av sukker og fettsyre etter treningen sammenlignet med før og om det noen gang for sent å begynne å trene.

Unni Vik er PhD i biologi. Hun var så sporty at hun stilte her uken etter hun disputerte innen mikrobiell økologi. Foredraget hennes i dag handlet om “Mykorrhiza, mikrobar og mutualisme”. Unni fortalte oss at i alle økosystem på jorda spiller bitte små organismer store roller. For eksempel er de aller fleste planter avhengig av en sopp-partner for å kunne ta opp nok næring. Symbiosen som dannes mellom planteroten og soppen er en av de viktigste og mest utbredde symbiosene på landjorden. Hver plante kan ha flere sopp-partners og hver symbiose kan igjen inneholde flere bakterier. I foredraget sitt snakket hun om hvordan man skal klare å studere disse komplekse økosystemene der man ikke kan se hovedrolleinnehaverne og om faktorer som strukturerer sopp- og bakteriesamfunna i planteroten. Superheltinnen til Unni er Anne Krag Brysting.

Powered by Labrador CMS