Av Ole Eirik Hagen, arkeolog

Av alle enkeltgjenstander vi så langt har funnet på Tønsnes i år er kanskje to handtakskjerner blant det mest interessante.

Slike kjerner inngår i det som kalles flekketeknologi. Flekketeknologi eksisterte i nordnorsk eldre steinalder, som varte fra omlag 11500 til 7000 år tilbake - uten handtakskjerner, men med andre kjernetyper. Flekker er små barberbladlignende steinstykker, bare smalere. De har skarpe egger og ble brukt som skjæreredskaper, bearbeidet til spisser eller innsatt som egger i spyd og harpuner laget av bein. Kjerner er de steinstykker som flekkene slås av.

Det har vært etablert kunnskap at flekketradisjonen forsvant for omlag 8200 år siden, men det ser ut til å gjelde bare Vest Finnmark. I Varanger forsvant den tidligere, og i Troms og Nordland har man hatt mindre kunnskap om fenomenet, men en flekketeknologi er dokumentert for tidlig eldre steinalder.

Handtakskjerner tilhører en flekketradisjon som var dominerende i Nord Sverige fra omlag 8200 år tilbake. En kjerne med handtak gir mulighet for å slå ekstremt smale flekker, og må regnes som det ypperste innenfor flekketeknologien. Det fantes altså en sein flekketeknologi hvis utbredelse er usikker, men interessant, og som varte inn i yngre steinalder. Ved kysten av Nord Norge er det funnet bare fire slike kjerner før vi nå fant to på Tønsnes. Fire av seks er fra Troms. Handtakskjernene på Tønsnes er foreløpig udaterte, men er funnet i sammenheng med gjenstander som er typisk for den tidligste yngre steinalder, 7000-6500 år tilbake. Dette kan bety at flekketeknologien i Troms ikke forsvinner for godt i eldre steinalder som i Finnmark, men fortsetter eller gjenoppstår i Troms etter innflytelse fra Nord Sverige. Dette er også mer i tråd med utviklingen lenger sør i Norge.

Spredningen av handtakskjerner nordover i Sverige har vært antatt knyttet til eksogami: hustruer som flyttet til ektemannens boområde brakte teknologien til nye områder. Handtakskjerner er i Sverige funnet både på boplasser og i kvinnegraver.

Det kan se ut som om den sosiale samhandlingen i sein eldre og tidlig yngre steinalderen ikke bare foregikk langs kysten, men at det også fantes langstrakte samhandlingsnettverk mellom kyst og innland, og at handtakskjerneteknologien kanskje kan uttrykke en viss grad av felles ektefellemarked i Troms og det nordligste Sverige.