I disse dager er det premiere på TV-serien True Blood på NRK. Om ikke lenge har film to i Twilight-sagaen premiere på kinoen. I begge disse tilfellene handler det om samfunn der vampyrer (og andre mytiske skikkelser) kommer fram fra mytologiene og blir reelle størrelser. Og i begge tilfellene handler det om sex og begjær på grensa av det moralsk aksepterte.

Jeg vil i denne teksten vise hvordan vampyrene kan tolkes på ulike måter, samt peke spesielt på hvordan sagaene om Sookie Stackhouse og Isabella Swan aktivt spiller på forestillingen om det sekulariserte samfunnet.

Både True Blood og Twilight er basert på bokserier. True Blood er basert på Charlaine Harris’ såkalte Southern Vampire Series som nå er kommet opp i ni bøker. De tre første er kommet på norsk, den første under tittelen Dødsjakt i Louisiana (Dead Until Dark). Twilight-serien er skrevet av Stephanie Meyer og rommer fire bøker. Bokseriene har vært ubetinga suksesser både i USA og i Europa. Det samme har de filmatiske motstykkene vært. True Blood er en av de største suksessene i USA de siste åra, og frontes av HBO som det største siden Sopranos. Når den andre Twilight-filmen nå kommer, er det med gigantiske forventninger både fra fans og fra filmselskap.

Hovedpersonen i True Blood er barservitrisen Sookie Stackhouse fra en liten by i de amerikanske sørstatene. Hun er ingen hvem som helst, men har telepatiske egenskaper, noe hun sliter med. Idet første bok og første episode starter, har det skjedd store ting i verden. I Japan har det blitt utvikla et syntetisk blod, i utgangspunktet til bruk på sykehus og i akuttmedisin. En utilsikta bieffekt er imidlertid at dette blodet også er tilstrekkelig næring for vampyrene i verden. Dermed kan de slutte å leve i skjul og gjennom menneskejakt. I en velregissert aksjon kommer vampyrer over hele verden fram i lyset og hevder sin rett til å leve i samfunnet. Dette blir tatt imot på ulike måter. I USA gis de visse borgerrettigheter, men diskusjonen er stor i samfunnet. Mange kristne hevder at ”God hates fangs” (en fantastisk referanse til kristnes motstand mot homofili – ta vekk en ’n’, og du skjønner hva jeg mener), andre tiltrekkes på ulike måter av vampyrene og blir såkalte ”fangbangers”, mens det store flertallet er en blanding av usikre, skeptiske, nysgjerrige og forsiktig imøtekommende. Sookie Stackhouse tiltrekkes av vampyrene først fordi hun ikke kan høre tankene deres, dernest av andre årsaker. Hun og vampyren Bill blir elskere. Både i bøker og TV-serie utbroderes sex med vampyrer med patos og detaljer.

Hovedpersonen i Twilight er sytten år gamle Bella, som idet boka starter motvillig flytter fra solfylte Phoenix til den regnfylte småbyen Forks helt nord i delstaten Washington. Hun starter på skole der og forelsker seg snart i den mystiske og smellvakre Edward Cullen. Edward er i starten skeptisk og avvisende, noe som viser seg å skyldes hans sterke tiltrekning til Bella. Han er redd for å skade henne, noe han snart skal få rett i. De blir kjærester, og Bella introduseres for Cullen-familien, en merkverdig ”familie” av vampyrer som lever fredelig gjennom dyreblod heller enn menneskeblod. I motsetning til i Sookie Stackhouses verden, lever imidlertid vampyrene her i skjul for verden. Fortellingene om Bella og Edward er for en stor del retta inn mot et publikum av tenåringer, noe som gjør at den litt mer voksne leseren kan bli lei av Bellas laaaange refleksjoner rundt hvor vakker Edward er og hvor vanskelig det er å holde begjæret under kontroll rundt ham.

Både i True Blood og i Twilight er ikke vampyrer de eneste overnaturlige skikkelsene (de kalles for ”supes”) som kryper fram fra sine avmytologiserte gjemmesteder. Med fare for spoiling – i begge seriene spiller de såkalte ”two-natured” en stor rolle, det vil si mennesker som kan skifte form og bli til dyr. I Sookie-serien finner vi shape-shifters som kan bli til bestemte dyr, blant andre varulver. I Bellas verden er det også varulver. Her er likevel Sookie-serien mer mangfoldig sammensatt. I løpet av bokserien kommer det fram både hekser, demoner, feer og en særdeles skummel maenade.

Som religionshistoriker er dette et interessant motiv. I den store fortellingen som dette skrives inn i, er det tydelig at sekulariseringen tas for gitt. Religion og religiøse myter er plassert på sidelinja, i bøker og fortellinger som ikke kan tros på. Når de overnaturlige skikkelsene fortelles inn i samfunnet, blir de uttrykk for det som kalles en form for resakralisering eller re-mytologisering. Sookie og Bella må begge tenke gjennom sin forståelse av verden og av hvordan verden er ordna. Verden var ikke sekularisert likevel.

Dette er sjølsagt ikke noe nytt motiv i litteraturen. Harry Potter-bøkene har gjort det samme i en årrekke. Det samme har den smalere fantasylitteraturen gjort, gjennom aldri å gi slipp på de overnaturlige skikkelsene.

Heller ikke vampyrlitteratur og vampyrfilm er nye oppfinnelser. På boksida har forfatterne Harris og Meyer stor gjeld særlig til Anne Rice, som med sin vampyrserie fra 1970- og 1980-tallet skreiv vampyrene inn i moderne samfunn på en ny måte. På filmsida er eksemplene mange. Interview with a vampire med Tom Cruise (basert på en Anne Rice-bok) var en suksess på 1990-tallet. Det samme var Bram Stoker’s Dracula. TV-serien om vampyrdreperen Buffy var også en hit på 1990-tallet, og en viktig påvirkning når det gjaldt innskrivingen av vampyrer i populærkulturen og ungdomskulturen.

Vampyrene ser ut til å komme i bølger. Den bølgen som nå går over oss, er altså knytta til bokserier skrevet av amerikanske kvinner. Den ene er retta særlig mot ungdom, den andre har et visst preg av ”husmorlitteratur”, må jeg innrømme (til tross for at jeg er stor fan).

Noe True Blood og Twilight deler med sine forgjengere, er fokuset på seksualitet (True Blood langt mer enn Twilight). I de tidligere populærkulturelle vampyrytringene har vampyrene representert en farlig og voldsom seksualitet. Det har vært en nær tilknytning mellom seksuelt begjær og blodtørst. Den samme tilknytningen finnes hos dagens vampyrer, men bildet er likevel noe mer sammensatt. Bella og Edward tør ikke ha sex fordi Edward er redd for å skade henne. Sookie og Bill nyter heftig sex, der en bestanddel er at Bill biter Sookie og suger blod fra henne. Her blir det et slags uttrykk for et ultimat begjær, og er ikke farlig for Sookie. Ei heller gjør det henne til vampyr. En øvrig kobling mellom sex og vampyrene i True Blood er at vampyrblod, såkalt V, er blitt det ypperste innen dop, særlig relatert til sex.

En tolkning av seksualiteten sin sentrale posisjon i vampyrseriene er at den representerer en fantasiutgave. Vampyrsex blir en form for sex som befinner seg utenfor mainstream, i grenselandet mellom det aksepterte og det ikke aksepterte, godt ut i en mer kinky verden. Begge de menneskelige hovedpersonene, Sookie og Bella, kan sies å representere en slags inkarnert uskyld. Begge er jomfruer idet fortellingene starter. Begge er samtidig annerledes enn menneskene rundt dem. Begge befinner seg i geografiske periferier, i amerikanske småbyer. Fra sin jomfruelige avvikssituasjon søker de utenfor mainstream, ut mot grenselandet for det sosialt aksepterte, utenfor det som tilhører småbytilværelsen, for å knytte nærmere, og seksuelle, relasjoner.

Tolkningene kan uansett være langt flere. Det True Blood og Twilight, og deres litterære motstykker, gir oss er spennende fortellinger der skikkelser fra mytologien gjør sine inntog. Som mytiske skikkelser har de dermed den fordelen at de ikke representerer et strengt definert meningsinnhold. De kan fylles med den meningen forfatteren vil. Samtidig er det tydelig at vampyrer ikke lar seg helt bestemme. De fortsetter å være tiltrekkende, skumle, farlige, vakre, frastøtende og seksualiserte skikkelser. Og de fortsetter å dukke opp på en TV nær deg.