En kveld, ti deltakere, tre dommere og en fullsatt sal. Det handler om forskning, og om hvem som best formidler forskningen sin. Forsker grand prix er en fest, et sirkus. Dette skyver bort noen. Men det er først og fremst en kveld der forskningen feires og flinke forskere vises fram til allmennheten.

Forsker grand prix foregår under og som del av Forskningsdagene. Når det nå skal arrangeres i Tromsø for første gang, følger vi et av prinsippene til Forskningsdagene: Forskningen skal bringes ut til samfunnet, til folk flest. Denne dagen gjemmer vi oss ikke bort på campus eller i auditorier langs mørke korridorer. Forsker grand prix i Tromsø skal skje på en av byens storstuer, på Rica Ishavshotell midt i Tromsø sentrum. Og det arrangeres som et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Framsenteret og Forskningsdagene.

Jeg er på ingen måte nøytral i denne sammenhengen. Tvert imot. Jeg er en del av arbeidsgruppa for Forsker grand prix i Tromsø, har arbeidet i flere måneder med planlegging, og er i skrivende stund i ferd med å rekruttere deltakere. Men det oppleves som midt i blinken når de daglige oppgavene dreier seg om forskningsformidling.

Forsker grand prix i Tromsø

Forsker grand prix foregår ved at ti deltakere får fire minutter hver til å formidle forskningen sin til publikum. I etterkant av hver presentasjon skal publikum i salen avgi stemme ved hjelp av mentometerknapper. I tillegg får de kommentarer og karakter av et dommerpanel (i Tromsø vil det bestå av Iren Reppen fra Hålogaland teater, Nina Kristiansen fra forskning.no og Eirik Mikkelsen fra NORUT). De tre beste går til en finalerunde der de har seks minutter til rådighet. Heretter kåres vinneren. Rammen rundt konkurransen er en festkveld ledet av forskningsjournalisten Andreas Wahl.

Deltakerne bes ikke om å hoppe ut i en formidlingskonkurranse uforberedt. De ti deltakerne skal gå gjennom et mentorprogram der de trenes i formidling på ulike måter. Skuespilleren Bernt Bjørn underviser og gir råd om presentasjonsteknikk og formidling fra scene og talerstol. UiT-professor Malcolm Jobling veileder i forskningsformidling, med vekt på første del av ordet. Jobling er en formidlingsglad forsker som alltid understreker behovet for at innholdet likevel er viktigst. Slik vil deltakerne kunne vokse på Forsker grand prix.

Ideen til Forsker grand prix (FGP) er utviklet av Bent Nørgaard og Center for Kunst og Videnskab ved Syddansk Universitet. Forskningsdagene har henta konseptet til Norge, og hadde premiere under Forskningsdagenes åpningsdag 2010 i Bergen. Det blei seinere også arrangert i Trondheim og Stavanger.

En ny sak i år er at det arrangeres en nasjonal finale i Oslo. Etter de fem første arrangementene i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø, får de to beste fra hvert sted reise til Oslo på en stor finale.

Omdiskutert forskningsfest

Det har vært en del kritiske kommentarer rundt Forsker grand prix. Berit Skog, forsker ved NTNU, har forska på sosiale medier, og skriver i NTNU-avisa en sarkastisk kommentar til Forsker grand prix-konseptet. Hun sammenlikner det med Idol og X-faktor, og er tydelig kritisk til en utvikling der forskere konkurrerer. Dessverre preges kommentaren av faktiske feil og misforståelser rundt hvordan Forsker grand prix foregår.

På Facebook-sida Kultur- og samfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø, som er en offisiell UiT-side, har det også vært diskusjon om Forsker grand prix. To kritikere, ph.d.-studentene Hilde Brox og Holder Pötzsch, kommer med kritikk av konseptet. På den ene sida argumenterer de for at Forsker grand prix i for stor del likner på X-faktor, Idol og denslags, og for at det ikke nødvendigvis er “de beste forskerne”, men “de beste formidlerne” som deltar. På den andre sida mener de at Forsker grand prix er en del av en tendens der universitetene “tilpasser sin adferd til medienes særegne logikk”, og at formen kommer med en kostnad - at vanskelige problemstillinger underslås av fireminuttersformatet.

Jeg svarer på Facebooksida på kritikken, og argumenterer for at Forsker grand prix er en spennende og nyskapende måte å fokusere på forskning og formidling på. Når vi lager Forsker grand prix i Tromsø, har vi vært opptatte av at det ikke kun skal være fokus på form. Derfor har vi innført også en faglig mentor i tillegg til en skuespillerfaglig mentor, som første arrangementssted.

Når det gjelder argumentet om at universitetene tilpasser seg mediene, er dette et større spørsmål. Jeg ser Forsker grand prix som en av en lang rekke nye måter å kommunisere og delta i samfunnet på. Vi bruker sosiale medier, og må med det tenke formidling på nye måter. Uten at det nødvendigvis gjør forskningen dårligere. Med FGP drar vi det hele lenger, absolutt, med konkurranse og sirkuspreg. Og det kan gjerne mislikes - men helst ikke fordi det er noe nytt. Vi står fram - som forskere - og viser at vi har noe å komme med i samfunnet.

FGP kan være flere ting, avhengig av øyet som ser. At rammene rundt formidlingsformen preger innholdet og framstillingen, er langt fra nytt. Å skrive bok åpner for mer inngående analyse enn en vitenskapelig artikkel, som kan ta opp mer enn en populærvitenskapelig artikkel, som er mer inngående enn en blogg eller en kronikk. Et portrettintervju kan gå mer i dybden enn et nyhetsintervju. Et foredrag på en konferanse åpner for mer enn et foredrag for en skoleklasse. Jeg ser ikke det svært problematiske nettopp i fireminuttersformen som FGP tillater. Det er grenser på samme måte som alle formidlingsformer har det.

Når det er sagt, er det ikke for å underslå at FGP har en form som kan virke provoserende på mer tradisjonalistisk orienterte forskere. Det nye ved Forsker grand prix ligger nettopp i formen og arrangementstypen. Og det er ikke nødvendigvis “de beste forskerne” som deltar, men det er utvilsomt forskertalenter som har fokus på formidling av forskningen sin.

Vi feirer forskningen onsdag 28. september på Rica Ishavshotell i Tromsø. Påmeldingsfristen er 1. april. Mer om Forsker grand prix i Tromsø, samt påmeldingsskjema finner du her.