Jeg har nettopp lest om en ny undersøkelse om ungdommer som blir aggressive når de spiller voldelige dataspill.

Forskere fra Japan og USA har sett på 130 forskningsrapporter om barn og videospillvold. Disse undersøkelsene omfatter 130 000 barn fra Europa, USA og Japan, melder NRK.

Voldelige spill påvirker barn i alle aldersgrupper, av begge kjønn, og i både østlige og vestlige kulturer, ifølge analysen. Forskerne sier at utslagene ikke er enorme, men likevel langt fra ubetydelige.

De fleste som spiller sier likevel at de ikke blir aggressive. Det kjenner jeg godt igjen. Jeg spiller en del Counter-Strike, som er et skytespill. Jeg har hatt kontakt med rundt 300 gamere, og jeg syns ikke de virker aggressive. Men noen kan bli aggressive og la det gå utover familie, venner og skole.

Mens jeg spiller kan jeg være aggressiv, i hvert fall når jeg blir eid (slått) av lillebroren min, men det går ikke ut over venner som spiller med meg, og når pc-en er slått av er jeg glad og blid. Jeg lar ikke noe gå utover familien eller skole.

Jeg syntes det hjelper å spille noen ganger siden jeg får ut sinnet. Når det skjer noe kjipt på skolen eller i fritiden, så spiller jeg. Plutselig virker ting mindre kipt og urettferdig. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir gladere og slapper mer av.

De har det kanskje ikke så godt

Jeg har lest mange historier i mediene om unge som dreper på grunn av spill eller familieproblemer. I desember skrev VG om en drapssiktet 22-åring i Kongsvinger som ”skal ha spilt World of Warcraft da han bestemte seg for å drepe”.

To gutter på alderen 17 og 18 år drepte 13 personer og skadet 24 i skolemassakren ved Columbine High Scool i Colorado i USA i 1999. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at det å være fascinert av skytespill er ett av kjennetegnene ved slike massakrer.

Ble disse påvirket av spill? Jeg vil tro det, men det var nok ikke det eneste som fikk dem til å drepe.

Det mange muligens ikke tenker over, er at ungdommene som dreper folk på skolen eller gaten kanskje ikke har det så godt hjemme. Foreldra kommer kanskje hjem seint. Kanskje de er veldig fulle. Kanskje de slår barnet sitt.

Når barn eller unge bestemmer seg for å drepe og politiet etterforsker, finner de for eksempel ut at de var aktive gamere. Da skylder man på det og orker kanskje ikke finne ut om foreldra kunne ha slått dem eller vært slemme, eller om han eller hun kan ha vært i feil miljø.

Det er ikke vår skyld

Foreldre klager veldig mye på at barna deres spiller for voldelige spill, eller at de ser på for voldelige filmer, men hvem kjøper det til dem? Nettstedet barnevakten.no omtaler også om den nye undersøkelsen, og skriver at det er viktig å følge aldersgrensene på spill.

Når foreldra ikke vil at barna skal spille, hva gjør de da? Enten tar de konsollen, internett eller strømmen. Men det er en ting de ikke gjør, og der er å finne på noe sammen med barna som barna har lyst til.

Mange barn har en annen interesse enn foreldra. Foreldra sier for eksempel skitur eller gå en tur. Jeg syns de bør spørre om noe innenfor det barnet er interessert i. Hvis foreldra bare tar internett, pc-en og strømmen, blir barna bare irritert, og foreldra blir mindre populære og kommer ingen vei.

Er dere så gode selv?

Hvor mange barn dreper andre? Hvor mange voksne dreper andre? Barn starter ikke krig. Problemet er at hvis et barn blir skytegal eller dreper, kommer det over alt på tv og i aviser på forsiden. Men hvis voksne gjør det, blir det kanskje ikke en så stor sak, siden det skjer så ofte i forhold til at barn dreper.

Ikke det at det er noe galt med voksne, men dere forventer for mye av oss unge. Voksne tenker ikke på at de kan ha skyld i masse av det som skjer i samfunnet. Selv om de er verdens beste foreldre kan det hende at barna har lyst til å gjøre noe annet enn å dra på fjellet i påsken eller dra til tante den dagen. Det blir i hvert fall jeg irritert av.

Hjelper

Grunnen til at de som dreper ikke har det så godt selv, er kanskje at ingen gir dem oppmerksomhet hjemme eller på skolen.

De er usynlige, men med en gang de logger inn på konsollen de spiller på er det mange som snakker med dem. Det er akkurat som at folk har ventet på at de skulle logge på. De er liksom den populære og ikke den usynlige lenger.

Jeg tror skytespill eller sportsspill kan hjelpe når man er sint. Hvis du eier de folka du spiller mot blir du stolt, og du får veldig mye respons av vennene dine. Men spill hjelper ikke så mye hvis du blir mobbet på skolen eller slått av egne foreldre, folk på skolen saboterer deg, eller din egen familie ikke viser deg noe kjærlighet. Det er det verste, ingen ting kan lege de sårene.

- - -

Truls Ombye Hafnor er elev ved Svensedammen ungdomsskole i Drammen kommune, og har arbeidsuke i forskning.no.