Kunnskap om et steds ressurser kan ivareta både naturvern og turistopplevelser

Skrevet av Professor Morten Clemetsen og førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke ved NMBU-Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Knut Bjørn Stokke (Foto: Privat)

Flere turister til Norge øker presset på nasjonalparkene våre. Derfor må vi tenke regionalt. Med god tilrettelegging kan randsonene til et verneområde være minst like spennende å besøke. Utgangspunktet for turistopplevelsene kan være stedets verdier, praksis og historier.

Nasjonalparker og andre verneområder kan fungere som laboratorier og forbilder for bærekraftig miljøforvaltning. Vår påstand er at vernekvaliteter ikke nødvendigvis

må erfares innenfor verneområdenes grenser, men like mye tilhører den regionale opplevelsen om den blir tilrettelagt for de besøkende på rett måte. Ved å få lokalsamfunn til å delta aktivt i prosessen kan vi oppnå en bærekraftig sammenheng mellom naturvern, reiseliv og stedsutvikling. I forskningsprosjektet BIOTOUR utforsker vi nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbasert reiselivet og sikre næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk. Her er Varanger ett av tre caseområder. Nylig var vi i Salzburg på et symposium om forskning i verneområder og presenterte erfaringene våre så langt.

Morten Clemetsen (Foto: Privat)

Historier om et landskap

Blant annet fortalte vi om arbeidsverkstedet vi arrangerte for på Ekkerøya utenfor Varanger i mai i vår. I forkant fikk lokalbefolkningen beskjed om å ta med seg

gjenstander som sier noe om stedets historie og kultur. Fram kom blant annet et gammelt reinhorn, ei lakseflue, et par russiske votter og et 4000 år gammelt garnsøkke. Hva disse tingene hadde til felles? Jo, stedsforankrede verdier, praksis og historier som kan gjøre det enda mer interessant å bo og besøke Finnmark.

I vår forskning bruker vi landskapsressursanalyse som verktøy. Dette er en medvirkningsbasert metode for analyse av landskap og lokalsamfunn. Vi ser på landskap som en felles plattform som krever deltakelse fra ulike fagdisipliner og fra lekfolk, de som faktisk bor og bruker landskapet til ulike aktiviteter.

Gjenstander som sier noe om Varanger sin kultur og historie. (Foto: Svein Harald Holmen)

Våre perspektiver om hvordan historier og fortellinger kan danne grunnlag for opplevelser som tydeliggjør hvilke vernekvaliteter som finnes på et sted, vakte interesse blant de 400 forskerne fra Sentral- og Øst-Europa på Salzburg-symposiet.

Aktiv turist i randsonen

Stor interesse vakte også forvaltningen av Varangerhalvøya nasjonalpark og randsonen. Her kan den nyetablerte regionalparken «Varanger Arctic Norway» spille en viktig rolle i arbeidet med å utarbeide besøksstrategier og sørge for god samhandling mellom nasjonalparken og berørte lokalsamfunn. I Varanger er nasjonalparken ganske utilgjengelig. Det er derfor enklere å oppleve det mektige landskapet langs strategiske punkter og i lokalsamfunn som befinner seg langs den nasjonale turistveien mellom Varangerbotn og Hamningberg. For å få det til må landskap på begge sider av vernegrensen sees i sammenheng.

I Varanger er nasjonalparken ganske utilgjengelig. Potensialet for turisme er derfor størst i randsonen. (Foto: Colourbox)

Behovet for å planlegge helhetlig innenfor og utenfor vernegrensene er særlig interessant i lys av Mellom-Europeisk praksis, hvor verneområdene i større grad blir satt inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Den norske praksisen med vern uten sonering, og at regulering av arealbruk og aktivitet utenfor vernegrensene pålegges kommunene gjennom plan og bygningsloven, reiser en rekke forvaltningsmessige spørsmål. Perspektivet vi bragte med oss fra Salzburg er at kommunene i sterkere grad må på banen for å få en helhetlig og bærekraftig utvikling av naturbasert reiseliv og stedsutvikling knyttet til våre verneområder.

Varanger inspirerte Salzburg

«Integreringsparadigmet» i naturvernsammenheng kan ofte oppfattes som en svekking av verneverdiene. For å kunne føre en slik diskusjon på et meningsfylt grunnlag, er det etter vår mening nødvendig å anlegge et landskapsperspektiv på territorielle, økosystembaserte og kulturelle sammenhenger som opptrer innen en region. Aktiv formidling og storytelling øker bevisstheten om og interessen for kvalitetene som finnes både i nasjonalparken og ikke minst i randsonen utenfor. Dermed kan en rekke aktiviteter og opplevelser også finne sted utenfor vernegrensene, og dermed redusere presset på naturkvaliteter og tradisjonelle kultursammenhenger i verneområdene. Vi mener at regionale parker, som Varanger Arctic Norway, kan spille en viktig rolle som integreringsaktør opp mot verneområder.

Erfaringene fra BIOTOUR-prosjektet med å inkludere lokalbefolkningen i stedsutvikling, inspirerte deltakerne i Salzburg-symposiet. (Foto: Colourbox)

Viseguvernøren for delstaten Salzburg kommenterte nettopp inspirasjonen fra Varanger i sitt sluttinnlegg på konferansen og fremhevet hvordan aktiv deltakelse fra lokalsamfunnene kan bidra til en mer bærekraftig sammenheng mellom naturvern, reiseliv og stedsutvikling.

 

Powered by Labrador CMS