I 2017 var det ti år siden de første kandidatene med en master som kobler kunnskap om reiseliv og naturforvaltning gikk ut. Denne tverrfaglige kunnskapsbagasjen er avgjørende for å møte de mulighetene og utfordringene som turistnæringa og miljømyndighetene står overfor.

Skrevet av Stian Stensland
- som er forsker ved NMBU-Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og én av forskerne som jobber i forskningsprosjektet BIOTOUR om naturbasert reiseliv.

Yellowstone National Park hadde tidlig en tydelig koblingen mellom naturforvaltning, næringsutvikling og de besøkendes opplevelser og atferd.

«For the Benefit and Enjoyment of The people» kunne jeg lese på inngangsportalen til Yellowstone, verdens første nasjonalpark opprettet i 1872 i USA. Ordene ga en aha-opplevelse for en ung student som tilbragte 1997 ved University of Alaska Fairbanks. Den menneskelige dimensjonen, det vil si den tydelige koblingen mellom naturforvaltning, næringsutvikling og de besøkendes opplevelser og atferd, var noe nytt for meg. Naturforvalterstudiet ved Norges landbrukshøgskole på Ås, eller andre utdanninger i Norden for den saks skyld, manglet denne koblingen. De ga ikke den kompetansen og de verktøyene som myndighetene og private aktører etter min mening tydelig trengte for å forvalte natur, friluftsliv og turisme på en god måte. Det skulle gå noen år før ideene og fagfeltene fra Nord-Amerika fikk fotfeste i Norge. Noe var imidlertid på gang, og det skulle endre tankesett og praksis i norsk naturforvaltning og reiselivet.

Nye tanker i norsk forvaltning

Samtidig som jeg studerte, skjedde det også ting i Norge. Rio-konvensjonen om biologisk mangfold, som i år feirer 25 år, hadde fastslått ansvaret om å ta vare på miljø og natur. Konvensjonen understreket også rollen til lokalbefolkningen og deres lokale erfaringsbaserte kunnskap. Her hjemme fikk vi dermed på 90-tallet en miljøvernreform med statlige midler øremerket miljøvernlederstilinger i hver kommune. Norges Bondelag og Norges skogeierforbund, med støtte fra myndighetene, kjørte et stort nasjonalt prosjekt «Lokal forvaltning og driftsplanlegging av vilt- og fiskeressursene» (1997-2000) for å organisere rettighetshaverne til vilt og fiskeressursene og dermed gi en bedre og lokal jakt- og fiskeforvaltning. Ei ny landbruksmeldinga kom så i 1999. Den påpekte at grunneierne måtte kommersialisere utmarksressursene sine (spesielt vilt-, fiske- og kraftressursene), for å motvirke lavere sysselsetting og synkende inntekter fra det tradisjonelle jord- og skogbruket. Koblingen mellom turismeutvikling og god naturforvaltning ble understreket i reiselivsmeldinga året etter.

Grunneierorganisasjonene pådrivere for nytt studie

I Bondelagets og Skogeierforbundets påfølgende (2001-2004) prosjekt «Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark» var naturbasert reiseliv svært viktig. Grunneierorganisasjonene så imidlertid at deres fylkesvise prosjektledere ofte manglet den rette kompetansen. Prosjektlederne var som regel godt skolert i naturforvaltningsfag, men manglet reiselivs- og næringsutviklingsbakgrunn. Likeledes manglet de med reiselivs- og næringsutvikling i ryggsekken de grønne fagene som er viktige for utmarksnæring. Kompetansegapet var ikke så merkelig, all den tid ingen høyskoler eller universiteter tilbød en helhetlig utdanning for det naturbaserte reiselivet. Dette var også bakgrunnen for at Norges Bondelag i 2002 henvendte seg til daværende Norges landbrukshøyskole (NLH) på Ås, og understreket behovet for en utdanning som ivaretok deres behov. For øvrig ble det pekt på behovet for en mer helhetlig tenking omkring bruk og vern i naturforvaltningsutdanningen.

.

2005: NLH etablerte reiselivsstudie

NLH så mulighetene som lå i henvendelsen fra Bondelaget. Med fødselshjelp fra Norges Bondelag, Norges skogeierforbund og NORSKOG ble masterprogrammet utmarksbasert næringsutvikling etablert. I august 2005 startet det første kullet med studenter. Studiet kombinerte eksiterende kurstilbud i naturforvaltning, entreprenørskap og jus- og planfag med tre nyopprettede kurs i reiseliv. Daværende NLH kjente bygde-Norge godt, hadde et sterkt entreprenørskapsmiljø, og var dermed en naturlig «mor» for studiet.

Selv var jeg med på å utvikle studiet fra starten av. Sammen med dyktige kolleger har vi opp gjennom årene lagt til stein for stein og videreutviklet utdanningen. For å få en tydeligere profil på masterprogrammet, endret studiet i 2009 navn til naturbasert reiseliv, noe som ga flere søkere med turismebakgrunn.

Bruk eller vern av natur?

Ikke alle kolleger ved NLH var begeistret for at vi skulle drive med «kommersialisering av natur». NLH utdannet jo også naturforvaltere, og hadde siden 70-tallet levert svært mange kandidater som arbeidet med naturforvaltning og miljø. Deres viktigste oppgave ble av mange sett på som å verne naturen, ikke bruke den. Selv vil jeg hevde at naturbasert reiseliv ofte kan ivareta natur, men også skape økt forståelse for hvorfor, Et sterkt signal her var Regjeringens fjelltekst i 2003. Den åpnet opp for økt næringsutvikling i verneområdene, ettersom det i mange tilfeller ikke trenger å være noen konflikt mellom verneformål og turismevirksomhet.

Utviklere av morgensdagens reiseliv

Siden oppstarten har vel hundre masterkandidater blitt uteksaminert fra dagens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU). Vi ser at mange av kandidatene våre daglig arbeider med de utfordringene og mulighetene som veksten i reiselivet skaper. Eksempelvis driver Johannes guidefirma på masseturismens alter, Preikestolen. Åshild er næringssjef i nasjonalpark- og turistkommunen Lom. Egil er daglig leder i Lakselva grunneierlag i Porsanger, og forvalter laks og sportsfiskere på en topp internasjonal fiskedestinasjon. Christine arbeider i destinasjonsselskapet Visit Innherred. Heidi arbeider med fjellsport i Turistforeningen. Nikoline, Veronica, Tonje, Thomas og Knut er doktorgradsstipendiater, og er framtidas reiselivsforskere. Felles for alle våre kandidater er at de har den nødvendige tverrfaglige kompetansen for å arbeide i skjæringsfeltet mellom naturopplevelse, naturforvaltning og næringsutvikling. Det er også interessant å observere at flere andre studiesteder nå i større grad kobler reiseliv, friluftsliv og miljøfag i egne studieprogram. Det er det behov for om man i større grad skal oppnå bærekraft og helårsarbeidsplasser i reiselivet, slik reiselivsmeldingen legger opp til.