Skrevet av Magnar Forbord. Forbord er seniorforsker ved Ruralis og en av forskerne i BIOTOUR - et forskningsprosjekt om reiselivet i den nye bioøkonomien.

«Det er ikke vitenskap, men ‘bare’ folks sunne fornuft».

«Dette kunne like godt ha vært skrevet av en journalist».

Intervju og andre kvalitative metoder blir av noen forskere sett på med skepsis. Dette synet på samfunnsvitenskap er forfeilet. Det er ikke data i seg selv som er feil, men hvordan vi bruker dem.

I forskningsprosjektet BIOTOUR benytter vi intervjuer systematisk til å få fram i lyset hvordan ulike aktører i det naturbaserte reiselivet opplever det å være i denne bransjen.

Reiselivet = subjektive opplevelser

Intervjuet kan noen ganger være en god metode for å få fram ny, systematisk kunnskap, ikke bare innen forskning. Det er helt sentralt også i andre faglige sammenhenger, slik som terapi, rådgivning og rettsvesen. Forskningsintervjuet skiller seg fra en samtale i dagliglivet ved at det har formål og struktur, valgt av forskeren.

I BIOTOUR har vi bedt 24 naturbaserte reiselivsbedrifter i Hardanger, Trysil og Varanger fortelle om virksomheten sin, viktige relasjoner til andre aktører, hvilke ressurser som betyr mest og hvordan lokalsamfunnet innvirker på virksomheten.

En fordel med intervjuet som metode er at informanten står friere til å utdype utsagn. Samtidig har intervjueren mulighet til å stille oppfølgende spørsmål og få fram nyanser gjennom dialog.

Poenget er ikke å komme fram til en objektiv fasit på disse spørsmålene. Å vite noe om aktørenes subjektive opplevelser og vurderinger er viktig. Ikke minst i en servicebransje som reiselivet, hvor det å imøtekomme menneskers ønske om opplevelser er helt sentralt.

Hva sier så våre informanter?

Naturen er ikke det viktigste

Noen smakebiter går det an å servere, selv om vi enda ikke er ferdige med å analysere intervjuene.

Man skulle tro at natur ble oppfattet som den viktigste ressursen i den delen av reiselivet som kaller seg «naturbasert». Imidlertid er det svært mange naturbaserte reiselivsbedrifter som vektlegger «kunnskap», «kompetanse» og «våre medarbeidere».

Dette tolker vi som at immaterielle ressurser er svært vesentlige for et vellykket reiseliv. Slike svar er interessante å merke seg i lys av dagens strategi for reiselivet, som fremhever betydningen av å bygge, og bygge på, kunnskap.

Formålet med intervjuet er helt sentralt for hvilke informanter man skal intervjue, hvor mange og hvor. I BIOTOUR har vi valgt å utforske fire temaer knyttet til det naturbaserte reiselivet: sammensatte opplevelser, dyreliv, turruter og arrangement. De tre områdene Varanger, Trysil og Hardanger benyttes som «representanter» for større, typiske reiselivsområder.

Samarbeid trumfer konkurranse

Betydningen av å samarbeide trekkes frem i alle intervjuene BIOTOUR har gjennomført. Når vi spør, er informantene svært kjappe med å liste opp de fem viktigste samarbeidspartnerne. Hvem disse er, varierer med type bedrift. Noen fremhever samarbeid med andre lignende (ofte små) bedrifter. Andre nevner det lokale destinasjonsselskapet eller en stor, etablert aktør f.eks. Hurtigruten, et hotell eller kommunen.

Et slående trekk er at bedriftene i områdene utfyller hverandre snarere enn å konkurrere. Det er mye videreformidling av tilbud, slik at turister eller operatører kan legge inn et knippe av aktiviteter i løpet av en eller flere dager i eller rundt en destinasjon.

Dette viser at verdikjedene i det naturbaserte reiselivet er svært sammensatte og varierte. Det betyr at kompetanse ikke bare dreier seg om formell kunnskap, men også i stor grad om kreativitet og det å håndtere menneskelige relasjoner.

Penger i andre rekke 

I BIOTOUR kombinerer vi intervjudata med andre type data, slik som illustrasjoner, presentasjoner på hjemmesider, avisoppslag eller regnskapstall. På denne måten får vi sjekket opplysninger i intervjuene og kan få fram et mer dekkende bilde av det naturbaserte reiselivet.

Gjennom å kombinere data har vi eksempelvis funnet ut at inntekt ikke er den viktigste motivasjonsfaktoren til de som starter opp og driver de mange og ofte små naturbaserte reiselivsbedriftene i Norge. Interesse for det de tilbyr og stedet, lidenskap, oppvekst og påvirkning fra andre oppleves som viktigere.

Penger er derimot ikke uten betydning, særlig dersom bedriften har ansatte. Men de streber ikke nødvendigvis etter maksimal inntekt, men tilstrekkelig inntekt. Våre intervjuer bekrefter dermed tidligere undersøkelser.
Samtaler gir verdifull kunnskap

Målsetningen med BIOTOURS intervjuer med aktører i det naturbaserte reiselivet er tredelt. For det første ønsker vi å frembringe ny kunnskap om motivasjon og lønnsomhet innen det naturbaserte reiselivet. For det andre undersøker vi hvordan samarbeid og erfaringsutveksling mellom ulike aktører kan bidra til god reiselivsledelse og for det tredje kartlegger vi premisser, muligheter og utfordringer for lokal utvikling og vekst.

Som forsker ser jeg frem til å kunne utdype disse temaene mer etter å ha fullført en systematisk analyse av intervjuene.

Her kan du lese mer om det fireårige forskningsprosjektet BIOTOUR.