Ivan Harsløf, daglig leder av Gruppe for inkluderende velferd (GIV) og førsteamanuensis, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo.

De kommer inte att flytta skogsarbetet till Polen – jag menar… de svenska skogarna kan inte flyttas till Polen (deltaker i et prosjekt for unge som er droppet ut av skolen, Åmål, Sverige)

That will never be.
Who can impress the forest, bid the tree
Unfix his earth-bound root? Sweet bodements! good!
Rebellious dead, rise never till the wood
Of Birnam rise (Macbeth, Act IV, scene I)

Den unge svenske sitert øverste ble intervjuet av min kollega, Ira Malmberg-Heimonen og jeg som deltaker i et prosjekt for unge i Åmål. Prosjektet, med det internasjonale navnet JobCircuit, handler om å overbevise de unge om nødvendigheten av utdanning. Medisinen er en rekke korte og sammenhengende praksisplassforløp på ulike lokale virksomheter. Her er det meningen at de skal få oppleve hva som kreves i det moderne arbeidsliv. JobCircuit har vært implementert som forsøk i fem europeiske land, Norge, Sverige, Tsjekkia, Slovenia og Bulgaria. Finansieringen kommer fra EU-programmet, Leonardo-da-Vinci: Community Vocational Training Action Programme. Gruppe for inkluderende velferd er med som partner i konsortiet bak prosjektet og har her rollen som intern evaluator.

Deltakerne er kjennetegnet ved å være nokså skoletrøtte, og mange vil foretrekke en manuell jobb. Vi spurte om de ikke fryktet at utviklingen – globaliseringen, overgangen til en økonomi basert på avanserte tjenesteytelser – vil vanskeliggjøre et stabilt arbeidsliv dersom de ikke tager utdanning. Men mange, som personen i sitatet som gjerne vil være skogsarbeider, var likevel optimister.

Denne optimismen er i kontrast til den rådende problemforståelsen i samfunnet. En dansk undersøkelse framskriver utviklingen de neste ti årene innen ulike sektorer. Man forutsier at nedgangen i etterspørselen av ufaglærte arbeidere vil skje dobbelt så fort som nedgangen i tilbudet av denne gruppen arbeidstakere.

På EU-plan er problemstillingen høyt på den politiske dagsorden – en er ikke bare bekymret for nedgangen i ufaglærte jobber, men også for at selv de ufaglærte jobbene i stigende grad vil kreve nye uformelle kompetanser:

”Changes in labour demand have increased the disadvantage of low qualified young people. Knowledge and service-based economies still create jobs not requiring a high formal qualification, but they demand more varied skills and competences than needed in the past.” (European Commission 2007:5)

Også innen forsknings- og, ikke minst, evaluerings- og utredningsfeltet, er problemstillingen i høy grad tatt for gitt. Betegnelsen NEET (som står for Not in employment, education or training) blir i stigende utstrekning anvendt som problemkategori, til tross for at enkelte har stillet seg kritiske til denne kategoriens anvendelsesmuligheter innen forskning (se Furlong 2006).

Viktig som den er, reiser denne problemforståelsen likevel også en rekke spørsmål: Er det den samme problemstillingen som gjør seg gjeldende i hele EU(27)/EØS-området, og dermed den samme medisinen som er relevant? Hva gjør vi med den gruppen som vitterlig verken kan eller vil gjennomføre en teoretisk utdanning, samtidig som de er fulle av mange andre ressurser? Er det bare de unge som skal omstilles til det postindustrielle arbeidslivet, eller kan en på nasjonalt og europeisk nivå ta strukturelle grep som gjør det mulig å få et stabilt arbeidsliv som for eksempel svensk skogsarbeider i det 21. århundret?