Av: Hege Gjertsen, seniorforsker Nordlandsforskning

Samfunnsvitenskapelig forskning om funksjonshemning og om aldring har i de siste to-tre tiårene vokst frem og etablert seg som relativt store og selvstendige forskningsområder. Indikatorer på dette er egne konferanser, egne tidsskrifter og faglige nettvettverk innad og på tvers av landegrensene. Kunnskapsoverføring og samarbeid mellom forskningsfeltene aldring og funksjonshemning er viktig for å kunne forene kunnskap og forståelse når det gjelder langvarig omsorg og støtte til hjelpetrengende, enten det er overfor eldre eller mennesker med funksjonsnedsettelser uavhengig av alder.

Til tross for at de fleste personer med funksjonshemning er eldre, og at antall og andel med funksjonsnedsettelser øker jo høyere opp i alder en kommer, oppfattes funksjonshemmede og eldre som ulike kategorier av mennesker som har ulike behov. Mennesker med funksjonsnedsettelser trenger personlig tilretteleggelse og bistand, mens eldre trenger ”eldreomsorg”. Eldre og funksjonshemmede har også tildels ulike rettigheter, som i neste omgang kan utløse ulike tjenester. Eldre og yngre mennesker med funksjonsnedsettelser anses altså ofte som to adskilte grupper, som mottar til dels ulike typer tjenester. Unge mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker heller ikke å havne i samme kategori som gamle funksjonshemmede. De vil ikke bo i boliger eller institusjoner der det er mange gamle. Den generelle eldreomsorgen med hovedvekt på sykehjemstilbud er da også først og fremst rettet mot gamle mennesker med store pleie- og omsorgsbehov, der flertallet har demenssykdommer. Verken yngre funksjonshemmede eller eldre ønsker å få status, eller stigma, fra den andre gruppen (Thorsen 2001, 2003). For å unngå dette ”doble stigma” markerer gruppene grenser der det i virkeligheten ofte er gradvise endringer i alder og funksjonsevne. Ideologier, lovgivning og praktiske tiltak bidrar til å underbygge forestillinger om forskjeller. Frem til de seneste årene har også forskning på aldring og funksjonshemning langt på vei vært to adskilte forskningsfelt.

Vi står overfor store utfordringer når det gjelder å kunne gi eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne den omsorg, hjelp og støtte de har behov for. I Samhandlingsreformen (St.meld. 47, 2008-2009) pekes det på at særlig vil andelen av befolkningen som er over 80 år øke betydelig i årene som kommer. Samtidig vet vi at funksjonsevnen svekkes med alderen og det er særlig de eldste som har behov for helse- og omsorgstjenester. De aller fleste får en eller flere funksjonsnedsettelser etter hvert som de blir eldre, helsetilstanden endres og mulighet for deltakelse i samfunnet kan svekkes. Bevegelsesvansker og syn- og hørselssvekkelser er de vanligste funksjonsnedsettelsene hos eldre. Samtidig lever mennesker med medfødte og tidlig ervervede funksjonssvekkelser lengre i dag enn de gjorde for bare få tiår tilbake. Dette gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Å aldres med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse innebærer nye utfordringer. For disse vil vanlige alderssvekkelser kunne inntreffe tidligere enn for befolkningen ellers (Gjertsen 2008). Seinskader knyttet til funksjonsnedsettelsen vil ofte være vevd sammen med aldersrelaterte svekkelser, og det vil derfor kunne være vanskelig å skille mellom naturlig og forventet aldersbetinget svekkelse, og funksjonstap som resultat av sykdom og skade. Hvordan kan vi legge til rette for at eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser uavhengig av alder, får leve det liv de ønsker, være aktive og delta i samfunnet, og få den hjelp de har behov for når og hvis de trenger det?

Det er i dag økt forståelse for at eldre og personer med funksjonshemninger har mye til felles og at forskere på disse områdene kan ha utbytte av å samarbeide tettere. Mange av utfordringene hjelpetrengende eldre og funksjonshemmede står overfor er like. De har behov for en rekke tjenester fra flere instanser knyttet til helse, omsorg, bolig, arbeid og transport. Både eldre og yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne kan i tillegg bli utsatt for diskriminering og umyndiggjøring. De risikerer i større grad enn andre å bli isolert og lite deltakende i samfunnet. Samtidig må det understrekes at både ”eldre” og ”funksjonshemmede” er svært sammensatte grupper mennesker med ulike ressurser og behov for hjelp.

For å kunne møte utfordringene vi står overfor når det gjelder tiltak og omsorg til hjelpetrengende, enten det gjelder eldre eller yngre mennesker med nedsatt funksjonsvekkelse, vil det være verdifullt å bygge bro over kløften som er mellom funksjonshemnings- og aldringsfeltet. Fagfeltene trenger ideer, tilnærminger og nytenkning som bygger på kunnskap fra begge feltene. Med andre ord - det kan være fruktbart å få til en større grad av kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av de to forskningsområdene der en ser forskning om og utforming av tjenester til eldre og funksjonshemmede mer helhetlig. Samtidig må vi i større grad klare å frambringe ny kunnskap knyttet til aldring og funksjonshemning, ikke bare ut til ulike fagfelt, men også ut til dem som er med på å bestemme hvilke tjenester det offentlige skal ha ansvar.  Et første steg på veien dit kan kanskje være å etablere en felles konferanse mellom forskere fra de to fagområdene?

Kilder
Gjertsen, Hege (2008) Aldring med funksjonshemning. Begreper, teorier og tilnærminger. Forlaget Aldring og helse.

St.meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.

Thorsen, Kirsten (2001) “Når funksjonshemmede mennesker aldres”, i Aldring & Eldre, Gerontologisk magasin nr. 4/01.

Thorsen, Kirsten (2003) “Å falle mellom alle stoler? Om aldring blant funksjonshemmede mennesker”, i Nordisk Sosialt Arbeid, 1:46-55.