Av: Annelin Gustavsen
seniorforsker,
Nordlandsforskning

I Monty Pythons mesterlige film ’Ridderne av det runde bord’ treffer en omreisende Kong Arthur den politiske engasjerte bonden Dennis, som spør hvordan Arthur har fått mandatet til å være konge når han ikke har blitt valgt av folket. Arthur forklarer den skeptiske Dennis at det var Vivienne, damen i sjøen, som ga han det magiske sverdet Excalibur som kun kunne eies av en konge, og at det var tegn på at Gud ville at Arthur skulle være britenes konge. Dennis mener at det faktum at en tøyte i en innsjø kastet et sverd på ham ikke legitimerer at Arthur skal herske over andre, som gjør kongen rasende. Han angriper oppvigleren og beordrer ham å tie stille, mens Dennis ber de forbipasserende bøndene legge merke til at han blir undertrykt av systemet.
 

Ulikt
Mange scener som denne – som ikke er like komiske - finner sted i den arabiske verdenen, Kina, Sør-Amerika, Russland, og kanskje utenfor vår viten, i Nord-Korea, der borgere stiller spørsmål med legitimiteten til de styrende organene og personene og blir møtt med vold og brudd på menneskerettighetene. Mens Gadaffi legitimerte sin makt med at han fikk den fra Allah, Putin med at han blir valgt under tvilsomme valgprosedyrer, og Kim Jong-Il ikke engang bryr seg om å legitimere sin posisjon, er de folkevalgte organene i Norge legitimert med at de har fått sitt mandat fra folket, at de styrer innenfor rammene av norsk lov, og at de sørger for å opprettholde nasjonal velferd, fred, sikkerhet og et godt liv for oss alle.
 

Undersøker legitimiteten
Universitetet i Nordland har nylig fått midler fra Norges Forskningsråd for å undersøke hvorvidt kommunale styringsorganer og tjenester i Norge og Sverige oppfattes som legitime av politiske ledere, kommunale ledere og borgere, og Nordlandsforskning har blitt invitert til å delta i prosjektet. Prosjektet skal pågå over tre år, og i tillegg til at vi skal gjennomføre omfattende spørreundersøkelser i begge land skal vi gjøre dyptgående studier i et utvalg kommuner.
 

Hva avgjør?
I tillegg til å kartlegge holdninger og oppfatninger ønsker vi blant annet å se hva det er som legitimerer kommunale organer og tjenester. Er det lovene og prosedyrene som gir mandat til kommunene, som valgordningen, kravene om innsyn i kommunal styring, og prosedyrene som skal hindre korrupsjon - eller er det kvaliteten på tjenestene de leverer som avgjør hvorvidt folk oppfatter kommunale organer som legitime? Er borgere fleste komfortable med kommunal sektors eksistens ettersom de er styrt av et folkevalgt kommunestyre, eller dømmer folk kommunal sektor som illegitim eller legitim ut ifra hvor godt de mener eldreomsorgen, skolesektoren og kultursektoren fungerer? Og gjør folk disse vurderingene basert på sine egne møter med offentlig sektor og hvorvidt mormor har det bra på sykehjemmet, eller vurderer de kommunenes legitimitet ut ifra en oppfatning om hvorvidt tjenestene kommer alle kommunens innbyggere til gode? Dette er noen av spørsmålene vi ønsker å stille i forskningsprosjektet.
 

Hvilke kritierier må oppylles?
Vi starter forskningen vel vitende om litteraturen på politisk legitimitet ikke gir noen klare definisjoner på hva som gjør et styrende organ eller sektor legitimt. Den klassiske oppfatningen av legitimitet er at et styrende organ er legitimt såfremt det er valgt av folket og styrer innenfor juridiske og moralske rammer som oppfattes som rettferdig, demokratisk og åpent. Men hvis vi ser kritisk på legitimering av kommunale organer og tjenester i Norge, kan vi stille spørsmål med legitimiteten til alle ledd innenfor kommunal styring. Er et kommunestyre legitimt bare fordi det er valgt av folket når bare seksti prosent av de stemmeberettigede har deltatt i valget? Er offentlig sektor legitim når de outsourcer tjenester til private leverandører som de ikke har full kontroll over? Er det legitimt at bystyret i Bodø vedtok å bygge Kulturkvartalet i Bodø når ikke alle borgerne er enige i at vi trenger et? Er eldreomsorgen i norske kommuner legitime når noen eldre venter i årevis på sykehjemsplass? Kort sagt, hva legger vi i begrepet legitimitet, og hvilke kriterier må kommunale organer og tjenester oppfylle for at vi, borgerne, skal anse dem som legitime?