Av: Hege Gjertsen, seniorforsker Nordlandsforskning

Stillingsbeskrivelse: omsorgsarbeider. F.o.m. 2011-01-09, hjelpepleier natt, 49 % fast. Turnus (17,5 t/uke). Lønnstrinn: 11-21.

Overstående er hentet fra en reell stillingsutlysning, og den er representativ for de stillingsannonser som vi ser innen omsorgsfeltet: delstillinger, turnus, mye nattarbeid, og i nedre del av lønnssjiktet. En av velferdsstatens hodepiner for fremtiden er hvordan kommunene skal klare å rekruttere personell til disse stillingene. I Norge er dette svært kvinnedominerte yrker.

I et forskningsprosjekt Nordlandsforskning setter i gang i disse dager vil vi forsøke å svare på hvilke faktorer som bidrar til å rekruttere og beholde menn i omsorgsyrker. Prosjektet skal svare på hvordan kommunene kan drive holdningsarbeid, legge til rette og skape attraktive arbeidsbetingelser og arbeidsplasser innenfor omsorgstjenestene både for menn og kvinner. Videre vil vi forsøke å svare på hvordan denne kunnskapen best kan implementeres i eksempelvis utviklingen av arbeidsmiljøet og arbeidsgiverpolitikken på feltet.

Demografiske endringer i fremtiden innebærer at vi i løpet av de neste tiårene vil få en betydelig eldre befolkning. Sammen med et endret sykdomsbilde, som bl.a. innebærer en økning i livsstils- og aldersrelaterte sykdommer, og en økning i yngre mennesker som mottar hjemmetjenester (St.meld. 25, 2005-06), innebærer dette økt behov for alle typer helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester.

Gitt dagens utdanningskapasitet viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå en forventet underdekning på rundt 14 000 sykepleiere og 40 000 helsefagarbeidere frem mot år 2030. Samtidig som behovet for pleie- og omsorgstjenester øker, vil imidlertid andelen i yrkesaktiv alder bli relativt sett mindre. Norge står med andre ord overfor en stor utfordring når det gjelder å rekruttere omsorgspersonell i fremtiden. Dersom man skal få dekket behovet for personal i omsorgsyrkene i fremtiden, må en forsøke å rekruttere flere menn til disse yrkene. Tidligere forskning peker på at et mer flere mannlige medarbeidere vil også kunne føre til et bedre og mer mangfoldig arbeidsmiljø, og økt kvalitet på omsorgstjenestene (Svare 2009).

Et sentralt spørsmål i vår studie er hva er det ved omsorgsyrkene som gjør at de oppleves som lite attraktive for menn? Hvorfor velger ikke menn omsorgsyrker? Tidligere har Halvard Vike pekt på hvordan ulike deler av offentlig sektor domineres av verdier og normer assosiert til det mannlige og det kvinnelige (i Lien et.al. 2001). Omsorgsoppgaver blir et uttrykk for reproduksjonsoppgaver og assosiert med lav autonomi i arbeidssituasjonen og arbeidstiden, lav prestisje og lav lønn. Dette er også yrker som lenge har vært forbundet med små stillingsbrøker og små muligheter for kompetanseutvikling og karrieremuligheter.

Samtidig vet vi at i et land som Italia, med langt tydeligere machoideal for menn enn i Norge, har man en andel på rundt en fjerdedel menn i disse yrkene. Hva skulle tilsi at ikke Norge kunne få til noe av det samme? Kanskje kan det være trekk ved arbeidsplassene, kanskje handler det om holdninger og image knyttet til disse yrkene, og måten disse yrkesvalgene presenteres for ungdomskoleungdom og elever i videregående skole som hvert år tar viktige avgjørelser om utdanning og yrke? Kanskje ligger også noe av svaret i kommunens arbeidsgiverpolitikk og vektlegging av å skape attraktive, utviklende og interessante arbeidsplasser for disse yrkesgruppene med krevende og komplekse arbeidsoppgaver?

Vår studie er finansiert av Program for storbyrettet forskning og Kommunes Sentralforbund. Trondheim er en av de kommunene som allerede har gjort mye på dette området og allerede om et par uker starter vi de første studiene av dette. Det første steget i prosessene er å studere hvordan ungdom i sommerjobb på sykehjem og menn aktivt rekruttert inn i disse yrkene vurderer og gjør sine yrkesvalg.

Referanser
St.meld. 25 (2005-06) Mestring, muligheter og mening.
St.meld. 47 (2008-09) Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Svare, Helge (2009) Menn i pleie og omsorg – brødre i hvitt. Oslo: Universitetsforlaget.
Texmon, Inger og Nils Martin Stølen (2009) Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2008. Rapport 2009/9. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Lien, Marianne E., Hilde Lidén og Halvard Vike (red.) (2001) Likhetens paradokser. Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget.