Forskningsbasert nysgjerrighet

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

forskning.no har en ganske bred målgruppe, både i alder og utdanningsnivå. Men felles for oss alle er nysgjerrighet og interesse for å finne sammenhenger; for å lære noe nytt; for å bevise eller motbevise noe vi tror vi vet.

I dette første innlegget mitt på bloggen vil jeg skrive noe om forskningsbasert nysgjerrighet. Uttrykket ”forskningsbasert undervisning” høres temmelig kjedelig ut, men saken er kjempeviktig.

Forskningsbasert undervisning er oftest utgangspunktet for forskningsbasert nysgjerrighet, den nysgjerrigheten som vekkes hos studenter og elever fordi en eller annen har forsket på et eller annet, og klarer å formidle dette videre gjennom sin undervisning.

Forskningsbasert undervisning betyr at læreren skal ha forsket selv og baserer sin undervisning på oppdatert forskning. Men alt for mange tror at dette kun handler om undervisning på universitetsnivå, eller til og med bare på masternivå.

Dette er etter min mening helt feil, ja rett og slett dumt. Kanskje har jeg en alt for slapp definisjon av forskningsbasert undervisning, men det får så være. Jeg mener ikke at all undervisning på bachelornivå, for eksempel i sykepleie eller engelsk grammatikk, skal være basert på lærerens egen forskning.

Men det betyr at læreren, enten vedkommende er ansatt ved en høyskole eller et universitet, skal ha forsket selv, for å vite sammenhenger, oppøve selvstendighet og ikke minst se og kunne formidle gleden over selvstendig arbeid. Læreren bør også være oppdatert på nyere forskning, gjerne gjennom lesning av relevante fagtidsskrifter.

Dette handler også om forskningsbasert formidling. Alle som skal formidle kunnskap trenger en faglig trygghet basert på egen erfaring. Lærere på alle nivåer bør også oppmuntres til å publisere og formidle sine egne funn og oppdagelser.

Jeg mener ikke at alle ansatte ved våre høyskoler og universiteter skal publisere fagartikler i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Men langt flere burde gjøre det enn det som er tilfelle i dag.

Det betyr også at man ved høyskolene må legge mer til rette for at de faglig ansatte får tid til å forske. Publisering er nødvendig for å få prøvet sin forskning blant fagfeller, og for å få resultatene ut så de kan komme til nytte for andre.

Dette er ikke først og fremst et innlegg i kjølvannet av Stjernø-debatten. Jeg vil ikke gjøre alle høyskoler til forskningsuniversiteter. Jeg er opptatt av å få bedre undervisning, mer inspirerte og inspirerende lærere, og flere dyktige forskere i fremtiden.

Studentene fortjener forskningsbasert undervisning. Forskerutdanning starter på bachelornivå, ja egentlig allerede i grunnskolen. Undervisningen ved våre høyskoler bør være både forskningsbasert og profesjonsorientert. Også med tanke på studier hvor man ønsker å rekruttere videre til master eller PhD, så er det avgjørende at man tidlig i studiet møter lærere med forskningserfaring.

Det er som regel for sent å tenke forskerrekruttering når studenten er ferdig med sin bachelorgrad. Forskningsbasert nysgjerrighet etableres på barneskolen. Nysgjerrige 12-åringer fortjener lærere som selv har opplevd gleden ved å ha forsket eller i det minst ha gjort et selvstendig faglig arbeid.

Da er det en forutsetning at lærerne til disse 12-åringene har fått oppleve forskningsbasert undervisning i sin egen studietid.

Powered by Labrador CMS