Her får leger opplæring i bruk av respirator ved University Medical Center Hamburg-Eppendorf in Hamburg, Tyskland, 25. mars 2020, mens koronavirus-pandemien (covid-19) fortsetter. (Foto:Axel Heimken/Pool via REUTERS

Noen få unge rammes hardt av koronaviruset - kan ha genetisk sårbarhet i immunforsvaret

- En mulig forklaring på at noen unge rammes hardt, er at de har et ukjent «genetisk hull» i immunforsvaret, sier immunolog.

Flertallet av dem som blir alvorlig syke eller dør koronaviruset, er eldre og personer med kroniske sykdommer.

Men forrige uke døde en 16-årig jente i Paris av koronasykdom. Hun hadde ingen kjente underliggende sykdommer, meldte Stavanger Aftenblad.

Fredag døde en ung kvinne på 26 år i Stockholm, ifølge Dagens Nyheter. Hun skal ikke ha hatt underliggende sykdom, men hadde en risikofaktor.

I helgen døde også en mann i 30-årene i Jönköping, med flere alvorlige underliggende sykdommer, ifølge Aftonbladet.

Også i Norge blir noen få unge, tilsynelatende friske personer alvorlig syke.

14–åring innlagt

Hittil er en 14-årig pasient den yngste innlagte for behandling av koronasykdom på intensivavdeling i Norge. Det viser data fra Norsk intensivregister som FHI publiserte i sin dagsrapport om covid-19-viruset fredag 27. mars 2020.

Hittil er 45 barn under ni år påvist smittet, og 162 mellom 10 og 19 år. Hele 549 mellom 20 og 29 år er påvist smittet av covid-19-viruset.

forskning.no får ikke opplyst om 14-åringen fortsatt er blant de som ligger innlagt, eller er utskrevet.

- Vi har ikke anledning til å oppgi pasientopplysninger, svarer FHIs medievakt.

De innlagte pasientene på intensivavdeling er 60 år i gjennomsnitt, mandag 30.mars.

Kan ha genetiske hull i immunforsvaret

- Hvorfor rammes nå en del unge mennesker alvorlig av covid-19?

- Det vet vi ikke, fordi vi foreløpig vet for lite om dette viruset. Men en god hypotese er at noen har «genetiske hull» i immunforsvaret sitt på grunn av mutasjon i et eller flere gener som er viktig i forsvaret mot akkurat koronaviruset, sier Anne Spurkland, immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

- De som har denne sårbarheten, kan få eksepsjonelt harde forløp av visse virus- eller bakterieinfeksjoner, sier Spurkland.

Vi har to former for immunforsvar, det medfødte, genetiske immunforsvaret og det tilpassede immunforsvaret.

- Noen kan ha et genetisk hull i immunapparatet sitt mot visse virus, og de kan få et uvanlig hardt førløp av visse infeksjoner, sier immunolog Anne Spurkland ved UiO til forskning.no.

Slike «genetiske hull» behøver ikke gjelde alle virus eller bakterier, men noen få. Dette er ikke det samme som alvorlig arvelig immunsvikt, som ofte oppdages i ung alder. Personen vet derfor ikke om denne sårbarheten på forhånd, forklarer Spurkland.

- Personen kan ha vært frisk på forhånd, og ikke blitt spesielt syk ved tidligere infeksjoner, inntil dette viruset plutselig finner dette hullet i immunforsvaret, sier Spurkland.

Alvorlig forløp kan skyldes genmutasjon

Jean-Laurent Casanova ved Rockefeller University er en av forskerne som studerer infeksjonssykdommer fra et slikt genetisk perspektiv, forteller hun.

Han forsker på mutasjoner på gener som styrer immunapparatet hos barn og unge som blir veldig syke av infeksjoner.

- Hans poeng er at et alvorlig sykdomsforløp kan skyldes at en bestemt bakterie, eller virus, finner et slikt «genetisk hull», som fører til at personen blir alvorlig syk.

Men det gjenstår forskning på om akkurat covid-19 utnytter slike hull, og i så fall hvilke genfeil som ligger bak.

Forskning på blodprøver kan finne gensvikt

Forskere rundt i verden jobber nå på spreng med å få organisert innsamling av blodprøver fra innlagte covid-19-pasienter til forskning.

Slike prøver er nødvendig for å lære mest mulig om sykdommen, og om hvordan immunforsvaret reagerer på koronaviruset.

- Det er nå ganske enkelt å kartlegge om de hardest rammede personene mangler et gen eller deler av et gen som styrer immunapparatet, forklarer Spurkland.

Metoden som er mest aktuell er såkalt exon gensekvensering.

Da undersøker man bare de delene av DNA som bestemmer oppbyggingen av kroppens proteiner. Oppdager man at et exon mangler, eller har en endring, er det en pekepinn på at dette genet ikke fungerer som det skal, forklarer Spurkland.

Influensa-dødsfall

Deretter må det selvsagt flere undersøkelser til, for å kunne knytte genfeilen til immunforsvarets funksjon.

Denne vinteren har også to unge personer dødd av vanlig sesonginfluensa.

- Det er mulig at også disse har hatt medfødte hull i immunsystemet sitt, men dette vet vi ikke. Det vi derimot vet, er at alvorlig influensa-lungebetennelse hos barn, kan skyldes genfeil i det medfødte immunforsvaret.

Uflaks

En annen mulighet er rett og slett uflaks.

Yngste døde i Norge var 62 år

Av de 26 som per kl 09.00 mandag 30. mars var registrert døde av sykdommen i Norge, var den yngste 62 år. Siden da har antallet døde økt til 32.

Gjennomsnittsalderen på døde var 85 år, og den eldste var 95 år, ifølge FHIs Covid-19 dagsrapport fra mandag 30. mars.

22 av de døde i Norge er betegnet som eldre, og åtte døde har ukjent alder, ifølge VGs live oppdatering.

Produksjon av antistoffene som gjør oss immune er avhengig av en prosess i hvite blodceller som forskerne kaller «rekombinasjon» av gener, eller tilfeldig stokking av genbiter.

Denne prosessen gjør at hver celle lager ett unikt antistoff mot en bestemt mikrobe.

Både hos unge og gamle kan det ved en ren tilfeldighet være færre eller flere hvite blodlegemer som kan lage antistoffer mot det aktuelle viruset. Det kan avgjøre hvor lenge man er syk og hvor alvorlig det blir.

Et siste punkt er at covid-19 sykdommen på samme måte som SARS sannsynligvis også rammer selve cellene i immunapparatet. Det får immunforsvaret ut av balanse.

- Både for svak og for sterk respons fra immunapparatet kan være farlig, understreker Spurkland.

Større dose med virus?

I tillegg ser ikke Spurkland bort fra at dosen med korona-virus som de smittede får i seg, kan ha betydning.

- Vi vet at mengden virus kan ha mye å si for forløpet. De innlagte, unge personene kan kanskje ha fått i seg større doser virus, gjennom kyssing eller annen nær kontakt med smittede jevnaldrende, sier hun.

Helsepersonell er også mer utsatt fordi de kan eksponeres for ekstra store mengder virus fra syke pasienter.

97 får respiratorbehandling

Ifølge Helsedirektoratets oversikt er 321 nå innlagt på sykehus med Covid-19.

Av disse får 97 pasienter invasiv respiratorbehandling. Dette tallet ble oppdatert mandag 30. mars kl 12.30.

Tall fra Norsk intensivregister over intensivinnleggelser og fra Helsedirektoratet over sykehusinnleggelser samles inn på ulike måter, og er derfor ikke direkte sammenlignbare, forklarer FHI.

Unge rammes også

Ifølge overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalets intensivavdeling er det verken oppsiktsvekkende eller spesielt overraskende at også unge rammes hardt.

- Det er som forventet på grunn av biologisk variasjon, sier overlege Jon Henrik Laake, overlege til NRK.

12 personer under 39 år blant de innlagte

153 personer har til nå blitt innlagt på intensiv-enhet ved norske sykehus med påvist smitte, ifølge FHIs covid-19 dagsrapport fra mandag 30. mars.

Av disse ligger 104 fortsatt inne. Tallene ble oppdatert ved midnatt 29. mars.

Gjennomsnittsalderen er 60 år. 76 prosent er menn.

Blant de innlagte er 12 personer 39 år eller yngre.

57 pasienter er mellom 40 og 59 år. 77 personer er mellom 60 og 79 år.

Og syv pasienter er 80 år eller eldre. Det viser tall fra Norsk intensivregister.

Fredag meldte FHIs dagsrapport at halvparten av de innlagte er registrert med én eller flere underliggende risikofaktorer. I mandagens rapport er ikke andelen nevnt.

Unge og friske har statistisk sett liten sannsynlighet for å bli alvorlig syke.

Noen noen få, tilsynelatende helt friske unge, blir også rammet hardt, uten at legene kan peke på faktorer ved disse pasientene som tilsier hvorfor.

- Dette kan like gjerne skyldes normal biologisk variasjon, som bestemte sårbarhetsfaktorer, sier Laake til NRK.

Snittalder på 52 år på Ahus

Akershus Universitetssykehus, Ahus, er det sykehuset i Norge som per i dag har det største tilfanget av koronasyke pasienter som trenger intensivbehandling. Mandag 30. mars har de 58 pasienter i respirator, ifølge VGs live-oversikt.

Snittalderen på pasientene som kommer hit er ca 52 år. Flere er unge pasienter, sier seksjonsoverlege Vibecke Sørensen på sykehusets nettside tirsdag forrige uke.

- Vi er ikke vant til å se så mange unge, tidligere friske, alvorlig syke pasienter på en gang. Dette er en ny situasjon, sier intensivsykepleier Anne-Lise Solum til Ahus sin nettside.

Forrige uke skrev VG at to av pasientene som lå til intensivbehandling med koronasmitte ved norske sykehus var under 24 år.

WHO: Unge tar ikke koronaviruset på alvor

Verdens helseorganisasjon (WHO) har flere ganger advart om at covid-19 er farligere for unge mennesker enn mange innser.

– Vi forstår ikke hvorfor noen unge, friske personer utvikler alvorlig sykdom og dør, mens andre ikke gjør det, sier Bruce Aylward, senior rådgiver til assisterende direktør i WHO til avisen Time Magazine.

- Noe av det som skremmer meg mest nå, er denne følelsen av usårbarhet blant millennium-generasjonen, sier han.

Denne aldersgruppen er født mellom 1982 og 2000, og er fra 20 år opp til 40 år.

WHO har advart verdens unge mot å tro at koronaviruset bare rammer eldre.

Selv om risikoen for alvorlige komplikasjoner eller død er mye høyere blant eldre, og de med underliggende sykdom, er covid-19 farligere for unge mennesker enn mange innser, sier Aylward.

USA: 20 prosent er fra 20-44 år

Også en rapport fra USA viser at det er innlagte pasienter for covid-19 i de fleste aldersgruppene.

20 prosent av innlagte pasienter på sykehus i USA var mellom 20 og 44 år. Men av innlagte på intensivbehandling, var bare 12 prosent i denne aldersgruppen.

Det viser den foreløpige rapporten fra Centers for Disease Control and Prevention.

Ingen under 19 år ble innlagt på intensivavdeling. Det var heller ingen dødsfall blant personer på 19 år eller yngre. Dødeligheten blant personer mellom 20 og 54 år er under 1 prosent, viser rapporten som Dagens medisin har omtalt.

Ingen informasjon om risikogrupper

Men rapporten inneholder ikke informasjon om disse unge pasientene hadde underliggende sykdommer. Visse kroniske sykdommer gir økt risiko for alvorlig forløp av korona.

New York Times, som har omtalt rapporten, påpeker at det derfor er vanskelig å finne ut hvorfor de yngre pasientene ble innlagt på sykehus.

Seleksjon eller røyking?

Måten helsevesenet er organisert på i USA, kan føre til en seleksjon i hvem som innlegges, sier infeksjonsmedisiner og overlege ved Drammen sykehus Lars Heggelund til Dagens Medisin.

Heggelund viser også til at røyking og kronisk betennelse i luftveiene er forbundet med ugunstig forløp av korona.

- Det hadde vært interessant å vite hvor mange av de unge innlagte det er som har røyket tobakk, cannabis, dampet e-sigaretter og lignende, sier han til Dagens Medisin.

Ifølge FHI ha personer som røyker mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom (covid-19).

Les råd og informasjon til risikogruppene om korona hos FHI.

Over 600 respiratorer i Norge

Ifølge Worldometer har 98 prosent av de smittede i Norge milde forløp, mens to prosent er alvorlige eller kritiske.

12 personer er registrert friske. Tallene er oppdatert 30. mars.

Ifølge VG er nå 4407 personer smittet, og 32 døde i Norge klokken 15.00 30. mars. De innhenter tall flere ganger daglig.

Ifølge Helse Sør-Øst har Norge hittil 682 respiratorer, ifølge tall de oppga torsdag 26.mars.

Referanse:

Severe Outcomes Among Patients with Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) — United States, February 12–March 16, 2020. 18. mars, 2020. Morbidity and Mortality Weekly Report. Centres for Disease Control and Prevention.

Powered by Labrador CMS