Roser er rød*,

Fioler er blå*.

Hagen er full av fremmedarter,

så du må passe på!

* ta forbehold om at fargen kan variere

Tekst av: Malene Østreng Nygård, stipendiat ved Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter den kleine lyriske introduksjonen er det nok ingen overraskelse at temaet for denne gang er prydbuskene som dekorerer hagen din. Hageplanter har en lang tradisjon i Norge; fra medisin- og matplanter i hagene til de katolske klostrene som eksisterte på middelalderen til dagens eksotiske prydplanter. Hageplantenes historie representerer en tidsepoke på flere århundre med ukritisk import og flytting av planter, og har satt sine spor i norsk natur.

20 000 tonn stauder

Av alle planteartene som idag eksisterer i Norge er over halvparten av dem fraktet hit av mennesker. Årlig importeres det 20 000 tonn stauder, busker og trær til Norge. Det er ikke gitt at alle introduserte hageplanter utgjør en trussel mot den norske naturen og de stedegne artene, men vi har sett eksempler på arter som har utvikle seg til å bli problemarter (svartelistede fremmedarter; som hagelupin) og flere arter kan potensielt bli det.

Mangfoldet i fare

Problemarter truer det biologiske mangfoldet ved å spre seg til nye områder og endre naturtypens struktur og artssammensetningen. I tilfeller hvor prosessen pågår uforstyrret, er det også blitt observert at disse artene helt og holdet kan presse ut alle de stedegne artene og etablerer monokulturer. Slike drastiske endringer påvirker ikke bare plantelivet, men også insekter, dyr og fugler.

Av alle de fremmede planteartene som sprer seg i norsk natur har hele 40 % av dem opprinnelig rømt fra hager.

- Sjekkliste for hageeiere -

• Alle hageeiere har et ansvar for å hindre spredning av fremmede arter i norsk natur. Lær deg hvilke planter som er ulovlige. Plant ikke svartelistede fremmedarter i din hage pga. fare for spredning i norsk natur.
• Fjern svartelistede fremmedarter dersom de etablerer seg utenfor hagegjerdet.
• Kast ikke planteavfall av svartelistede fremmedarter i naturen, men send avfallet innpakket til forbrenning – eks: Trondheim renholdsverk.
• Små mengder planteavfall av svartelistede fremmedarter kan eventuelt pakkes inn og kastes i restavfall hjemme
• Vær oppmerksom på at det kan medfølge fremmede og uønskede blindpassasjerer med hageplanter du kjøper/bytter
• Det finnes gode erstatninger for de eksotiske prydplantene, også noen som er bra for den lokale faunaen, eks finner du her og her.

Forbud

Det tiltaket som har vist seg å være mest effektiv mot fremmede problemarter er og rett og slett hindre introduksjon og etterfølgende spredning til naturen. Av denne grunn ble det i 2016 innført et forbud mot å importere, omsette og sette ut 17 ulike plantearter som er vurdert til å ha svært skadelig effekt på norsk natur. 

Hageeier pass på

For deg som hageeier betyr det at du dermed ikke kan sette disse 17 spesifikke plantene ut i hagen din. Det er ikke ulovlig å ha en av disse artene i hagen dersom den allerede var etablert i hagen din før 2016, men da har du særlig ansvar for å hindre spredning ut av hagen. I slike tilfeller skal blomsterstander klikkes av før planten setter frø (bær og nyper må også fjernes), og det skal lages fysiske hindringer for arter som sprer seg med utløpere.

Hindre spredning

Mange dumper hageavfall i veikanter, skogkanter eller på utsiden av hagegjerde og tror at det vil råtne og forsvinne av seg selv. Det mange ikke vet, er at dette ikke er tilfellet, og at det faktisk er ulovlig! En liten rotbit, plantedel eller et enkelt frø er nok for at en av hageplantene dine skal slå rot utenfor gjerdet og skade norsk natur. Du har kanskje merket hvor enkelt det er å ta siklinger? Kompost, eller rettere sagt varmkompost, er et bedre alternativ, men heller ikke det er helt sikkert for å hindre spredning av fremmede problemarter. Enkelte arter, som slirekne, kan overleve selv i varmkompost, og det finnes også en fare for at frø overlever dersom plantene i komposten bærer frukter eller frø. Det aller sikreste alternativet er alltid forbrenning.

Greindreperen

Det er ikke bare spredningen av de fremmede plantearter som fremskyndes med å dumpe hageavfall i naturen. Hageplanter, også de som i seg selv ikke er truende, kan bære med seg ulike typer bakterier, sopp, insekter og virus, som ved dumping i naturen kan spre seg ut i norsk natur. Du har kanskje hørt om soppen som kalles greindreperen? Denne sopp-lignende sykdommen har kommet med som en blindpassasjer på rododendronbusker fra Asia til hagesentrene i Europa. I Asia har buskene resistens mot soppen, mens norske trær og busker ikke er motstandsdyktige og vil raskt dø av angrepet. I England skaper denne soppen et stort problem for blåbærlyng og lekeskog. I Norge har greindreperen allerede blitt oppdaget i Rogaland, og det er fryktet at greindreperen kan bli en større trussel enn både brunsneglen og lupiner.

Hva kan jeg gjøre?

Det finnes heldigvis gode alternative til de farlige, eksotiske hageplantene. Bruk erstatningsarter som ikke kan etablere seg utenfor hagen, eller norske stedegne planter som også er bra for den lokale faunaen.  Eksempler på erstatningsarter kan du finne her og her. Ved bruk av stedegne arter trenger man i hvert fall ikke bekymre seg i like stor grad for plantesykdommer, men man må passe på og ikke plukke sårbare eller truede arter ute i det fri!

Mer lesestoff