Rødsildre er en skikkelig tøffing. Høy til fjells og lagt mot nord, der finner den seg til rette. Blomstringen skjer tidlig på våren og nå er det snart mulig å la øynene nok en gang fråtse i de lilla fargene blant hvite snøflekker. Men denne kjente planten skjuler en hemmelighet.

Tekst: Anders L. Kolstad. 

Bruker man litt tid å studere denne kjente kjære planten så begynner man kanskje å legge merke til at rødsildre ser ganske annerledes ut fra sted til sted. På de vindblåste, tørre og utsatte stedene vokser den som tette tuer, nesten som en fjellsmelle. Mens like ved, nede i en dump der det er mer beskyttet sted der mer vann er tilgjengelig, der strekker den seg i lage strenger, kryper hit og dit på jakt etter feste.

Vi tenker om slike arter at de har høy tilpasningsevne, at de kan endre vekstformen etter forholdene. En annen måte å se det på er at arten har små krav til voksestedet, dvs. den kan vokse på helt ulike steder. Nå har forskere funnet ut at de to formene til rødsildre ikke bare er snakk om en respons til vekstforholdene, men at det er en genetisk komponent.

'Mengden' DNA som bestemmer

Mennesker har to sett med komplementære DNA-sekvenser, ett sett fra mor og ett fra far. Andre dyr har (som regel) også det. Planter derimot gjør ting mer komplisert. De kan ha flere sett med DNA, for eksempel som følge feil under en celledeling en gang i artsutviklingen. Rødsildre finnes med både to DNA-sett (vanligst), tre sett (uvanlig) og fire (ganske vanlig).

Ved å sammenligne voksested, vekstform og antall DNA-sett hos 192 planter av rødsildre på Svalbard kunne forskere konkludere med at individer med fire DNA-sett aldri dannet tuer, men kun holdt seg til den krypende vekstformen og vokste helst i snøleier og andre beskyttede og fuktige steder. De krevde også høy pH i jorda og ble ikke funnet der jordsmonnet var for surt. Individer med to sett derimot, de var virkelig fleksible og kunne i grunn vokse overalt. Fra tidligere vet vi også at disse individene vanligvis danner flere blomster enn de med fire DNA-sett. Så de er finere å se på også.

Mangfold

Rødsildre er et flott eksempel på skjult mangfold i naturen. Blomstene og bladene ser helt like ut mellom de to typene, men allikevel er de økologisk vidt forskjellige. Med tiden kan dette føre til at det utvikles to helt arter. Denne lille historien om rødsildre minner oss på at økologi (voksested, reproduksjon) og evolusjon (genetisk endring) henger tett sammen.