Tekst: Anders L. Kolstad

«Planter er vel noen av de fredeligste livsformene som finnes. Hva i all verden kan de ha å krangle over?» tenker du kanskje. Man tror kanskje at livet for planter er enkelt. Luft, vann og sollys er liksom alt som skal til.

Men realiteten er ofte en ganske annen og noen av strategiene for overlevelse står ikke mye tilbake for mer aggressive livsformer som parasitter eller glupske rovdyr. Men siden alt skjer såpass mye saktere i planteverden tenker vi kanskje ikke like ofte over det.

Ressurskonflikt

Av lys, luft og vann er det bare luft som kommer gratis. Lys er ofte en begrensning for plantevekst, rett og slett fordi planter vokser over hverandre og skygger ut hverandre. De konkurrerer om plassen i sola rett og slett. Også under bakken krever plantene sitt, og rotsystemene til ulike individer er alle ute etter det samme vannet og de samme næringsstoffene. Derfor har planter utviklet flere strategier for å fortrenge sine konkurrenter.

Kreklingens eget ‘ugressmiddel’

Et fascinerende eksempel finner vi hos krekling (Empetrum nigrum). Denne arten er vidt utbredt i verden og er ofte dominerende der den finnes. Den gjør det godt rett og slett. Forskere har funnet ut at en av grunnene til dens suksess kommer av dens evne til å fortrenge andre arter. Dette gjør den ved å skille ut et stoff som så blir liggende i jorda. Dette stoffet hindrer både spiring og vekst hos en rekke arter. Det fungerer som et plantevernmiddel. I kreklingens øyne er det vel et ugressmiddel.

Ulik toleranse

Naboene til kreklingen, eller de som ofte vokser sammen med den, har alle ulik toleranse for dette stoffet. For eksempel ser det ut som at røsslyng og bjørk er svært følsomme, mens furu og gullris tåler betraktelig mer. Dette kan komme av at artene har ulik predisposisjon til stoffet, eller har hatt ulikt press på seg for overkomme følsomheten for kreklingens krigstaktikker.

Kanskje etter å ha lest dette så vil du ikke lengre tenke på planter om enkle uskyldige ting.