Ser du disse blomstene i fjellet, betyr det noe helt spesielt

På fjellet vokser en plante oppkalt etter eikeslekta, på grunn av likheten i bladene. Disse bladene er allikevel noe mindre, én cm kanskje, passende for et liv i vind og kulde. Reinrose heter den, eller Dryas octopetala på latin, og som navnet tilsier har den åtte (octo) kronblad (petala).

I skrivende stund er det masse snø i fjellet og alle plantene er begravet, men vi gleder oss til våren og blomstene som kommer med den. Reinrosen blomstrer litt ut på sommeren og er ganske vanlig i store deler av landet, med unntak av indre østlandet og sørlandet.

Det er mange planter der reinrosen vokser, men det er denne som er best kjent, og navnet uttales med respekt både av botanikere og fjellvandrere. Den siste gruppen merker seg mest ved de store blomstene som lyser opp i tepper med hvitt. Botanikerne er ikke uten estetisk sans, men reagerer kanskje annerledes fordi de vet hva som venter.

Reinrosen er nemlig hva vi kaller en indikatorart, og det den indikerer er kalk. Kalk er en sporadisk ressurs i fjellet. Det betyr at de planteartene som er tilpasset mye kalk i bakken, de blir på en måte presset sammen til disse mindre områdene. Her finnes arter som ikke vokser andre steder og det gjør dem sjeldne og derfor spennende for en botaniker. Reinrosen er som en lykt i fjellet som varsler om artsdiversitet.

Så hvor finner man store mengder sjeldne og kravstore fjellplanter? Jo blant annet sammen med reinrose på kalkrike steder.

På Svalbard er det generelt mye kalk og høy pH i bakken. Her vokser reinrose overalt og kan ikke sies å være indikator for spesielt artsrike plantesamfunn. (Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0)
På Svalbard er det generelt mye kalk og høy pH i bakken. Her vokser reinrose overalt og kan ikke sies å være indikator for spesielt artsrike plantesamfunn. (Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0)
Reinrose er en vakker plante i fjellet som også indikerer for botanikere at det kan finnes sjeldne arter knyttet til kalkforekomster i bakken. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0
Reinrose er en vakker plante i fjellet som også indikerer for botanikere at det kan finnes sjeldne arter knyttet til kalkforekomster i bakken. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0

Hva er kalk?

Kalk (engelsk: limestone) er en kjemisk forbindelse som også kalles kalsiumkarbonat, eller CaCO3. Det vil si at hvert molekyl består av ett atom hvert av kalsium, karbon, og tre oksygen. Kalsium er av interesse for planten siden det er ett makro-næringsstoff, det vil si næringsstoffer som planter trenger større mengder av for å vokse. Disse tas opp gjennom røttene og brukes i oppbygningen av celler og organiske molekyler. Den andre implikasjonen av kalk i bakken er at pH blir høyere, dvs. jorda blir mer alkalisk eller mindre sur. Dette skjer ved at karbonatet (CO3) i kalken binder til seg protoner (H+) og danner CO2 og vann. Jordens pH har en viktig indirekte virkning på plantevekst ved at det påvirker mikrobiell aktivitet samt løseligheten av næringsstoffer og giftige metaller slik som aluminium.

Endret 11.09.2018.