Av Terje Finstad

For forskere er vitenskap hverdagsliv, men har vitenskapen også en plass i andre menneskers hverdagsliv? En reise i husstellets historie viser at den har det.

Allerede i 1915 skrev den norske husstellærerinnen Dina Larsen at ”Vi kvinder vil gjøre vort til at bygge de norske hjem, vi vil ha dem nøisomme og beskedne, men trygge og økonomisk sterke. Vi vil huske, at hvergang vi øder – stort eller litet – er vi med på og gjøre Norge fattigere, men hvergangen vi undgaar tap og spild er vi med og bygger vort land.”

Dina Larssen knyttet husstellet til nasjonsbygging og det vi kan kalle for en husstellets moralske økonomi. Det som foregikk i de tusen hjem var avgjørende for nasjonens velstand. Hjemmet var ikke en privat sone, men et nasjonalt anliggende. Via det gode hjem skulle man skape fremtidens Norge og vitenskapen kom til å bli et nøkkelelement i dette.

I 1936 besluttet norske myndigheter å opprette et forskningsinstitutt som skulle gjøre vitenskapelige forsøk på ting som angikk det norske hjemmet og husstellet. Statens Forsøksvirksomhet i Husstell skulle bli en nøkkelinstitusjon i formingen av det moderne norske hverdagsliv etter 2. verdenskrig. Noe av det første forskerne ved forsøksvirksomheten satte i gang med, var å kartlegge næringsinnholdet i matvarer og hvordan forskjellige konserveringsteknikker virket inn på næringsinnholdet. Ekspertene kartla også husmødrenes bevegelser i kjøkkenet for å finne frem til den mest hensiktsmessige kjøkkeninnredningen.

Forskningen og opplysningsvirksomheten som foregikk ved forsøksvirksomheten var tett knyttet til myndighetenes ideer om det gode hjem. Karl Evang, norsk helsedirektør fra 1938 til 1972, la vekt på at det norske kostholdet måtte bedres dersom man skulle få en sunn og arbeidsfør befolkning. Hjemmet var nå vevd sammen med et prosjekt for å bedre folkehelsa og bygge det nye Norge. Et hjem skulle ikke bare være godt og trivelig, men også rasjonelt og effektivt.

I løpet av 1950-tallet endret husstellsekspertenes aktivitet seg noe. Arbeidet ble i økende grad rettet mot forbrukeropplysning. De utførte tester av forskjellige produkter på oppdrag fra Forbrukerrådet, som ble opprettet i 1953. Husstellsekspertenes kunnskapsproduksjon var nå rettet mot å skape en opplyst og kritisk forbruker som var i stand til å ta informerte valg på et marked med stadig flere forbruksvarer.

Også denne endringen i fokus var tett knyttet til en større politikk. Stadig flere varer ble undratt myndighetenes prisregulering og forbrukerne måtte settes i stand til å vurdere hva de trengte på egen hånd. Norge var blitt et forbrukersamfunn og de gode hjem måtte tilpasses dette.

Hvordan er det i dag? Troen på at det er mulig å forske seg frem til en standardoppskrift på det gode liv og hjem er forhåpentligvis svekket, men våre hverdagsliv er mer vitenskapeliggjort enn noen gang. Vi kler oss i syntetiske stoffer og sko med demping, surfer på internett, spiser vakuumpakket oppdrettslaks og drikker appelsinkonsentrat, bruker sparepærer og varmepumper, drikker renset vann fra springen og kaster søppla vår i nedbrytbar plast, vi leser daglig helse- og kostholdsråd i aviser og magasiner og våre etterlatenskaper går via kloakken til avanserte renseanlegg. Ulikt hovedpersonen i Bent Hamers film “Salmer fra kjøkkenet” drikker vi morgenkaffen i fred, men også den er en av de mange koblingene mellom vitenskapens og hverdagslivets historie.
 

Referanser

Dina Larsen, Hvorledes ungaaes tap og spild ved matlagningen og hvorledes utnyttes bedst levninger og avfald (Kristiania: Landbruksdepartementet, 1915).