Av Henrik Karlstrøm

Hvordan går du fram når du skal fatte en beslutning om noe? Svaret vil variere etter hva slags beslutning det er – du trenger neppe fundere så veldig lenge på hva slags pålegg du skal på brødskiva til frokost – men for betydningsfulle beslutninger henvender du deg gjerne til en ekspert. Du går i banken for å få råd om lån og renter, til skolerådgiveren for å få råd om utdanningsvalg, til legen for å finne ut hva du skal gjøre med den vonde ryggen din.

Stort sett stoler vi på ekspertene, og med god grunn. De har satt seg grundig inn i sakene, og har ofte brukt år av sitt liv på å kunne så mye som mulig om ganske spesifikke ting. Uten eksperter og vitenskapsfolk ville vi hatt mye dårligere grunnlag for å fatte beslutninger. Dette skjønner også politikerne som inviterer eksperter til å komme med vurderinger av konsekvensene av nye lovforslag.

Det er stor respekt for fagkunnskap i det norske folk, og særlig forskere nyter høy tillit. I følge Svein Sjøberg og Camilla Schreiner ved Universitet i Oslo, som har skrevet en rapport til Forskningsrådet om tillit til informasjon fra forskjellige kilder, mener 2/3 av befolkningen at forskere ansatt ved universiteter er best kvalifisert til å forklare konsekvenser av ny teknologi og kunnskap, og forskere ansatt i industrien er ikke langt etter.

Selv om vi stort sett stoler på ekspertene, gjør vi det ikke på alle områder. Ofte er vi villige til å overse forskningen når det kommer til politisk betente saker. Den amerikanske forskeren Dan Kahan ved Yale har sammen med to kolleger skrevet en interessant artikkel om hvordan våre politiske holdninger påvirker hvordan vi oppfatter ekspertenes presentasjoner av tingenes tilstand. Forskerne har analysert holdninger til kontroversielle spørsmål som klimaendringer, atomkraft og våpenkontroll. Folk med klassiske høyresideholdninger tror det er mye mer kontrovers rundt menneskeskapte klimaendringer enn det egentlig er, men at det er stor enighet om at retten til å bære våpen reduserer voldskriminalitet, mens venstreorienterte stort sett mener det motsatte.

I et eksperiment for å følge opp spørreundersøkelsen de gjennomførte hadde forskerne forfattet en serie korte tekster som representerte de forskjellige synene og bedt respondentene vurdere hvem de anså for å være eksperter av tekstforfatterne. Tekstene for og imot klimaendringer/atomavfallsrisiko/våpentillatelser var tilnærmet identiske, med enkelte nøkkelbegreper erstattet for å få teksten til å handle om det motsatte. 90 % av de venstreorienterte var enig i at eksperten var forfatteren av teksten som argumenterte for at klimaendringer var et problem, mens 85 % av høyreorienterte mente den virkelige eksperten var den som avfeide problemstillingen.

Vi har altså en tendens til å se bort ifra ekspertkunnskap som ikke stemmer med det vi mener fra før av. I lys av dette er det interessant å notere seg at det amerikanske senatet i forrige uke vedtok at menneskeskapte klimaendringer er et problem – mot samtlige Republikanske senatorers stemmer. Mange amerikanere ser på klimaforskere som grunnleggende venstrevridde, og nærer skepsis til alt som kommer fra den kanten. Selv om de vitenskapelige bevisene er overveldende er det likevel ikke sikkert at lovmakerne forholder seg til det. Kanskje hvis man hadde fått noen fra våpenlobbyen til å presentere klimaforskningen og omvendt?

Til sist må det nevnes at ting ikke nødvendigvis er som i USA her til lands. I Norge er det nok mindre kontroversielt å ha strenge våpenlover, og langt flere tror på menneskeskapte klimaendringer. Likevel er det ingen grunn til å tro at vi er fri for skepsis der en samlet ekspertise er overbevist om noe. Funnene fra den amerikanske undersøkelsen viser at det i blant kan være en god å ting å spørre seg hvorfor man tror de tingene man gjør – hvis vi skal tro ekspertene, da…

Referanser

Kahan, Dan M., Jenkins-Smith, Hank og Braman, Donald, “Cultural Cognition of Scientific Consensus”. Journal of Risk Research, Vol. 14, pp. 147-74, 2011 http://ssrn.com/abstract=1549444

Sjøberg og Schreiner: Vitenskap og teknologi: Holdninger, interesser, erfaringer og kunnskaper. Rapport for Forskningsrådet. http://folk.uio.no/sveinsj/Norge-Eurobarometer-NFR-Sjoberg-Schreiner.pdf