Å prestere på hjemmebane

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Geir Jordet (Foto: NIH)

Av Geir Jordet, førsteamanuensis i idrettspsykologi ved Seksjon for coaching og psykologi.

Det å prestere foran et støttende hjemmepublikum kan være en stor fordel. På den andre siden kan et entusiastisk hjemmepublikum føre til ekstra høye forventninger som kan være vanskelige å leve opp til når det gjelder som mest.

Norge er klare for VM på hjemmebane. Hva blir viktigst i Oslo? Vil hjemmebane hjelpe eller ødelegge? Og hvordan kan Northug, Bjørgen og Remen Evensen håndtere dette på en bra måte?

Vi vet fra idretter som fotball at det er en stor fordel å konkurrere på hjemmebane. I en analyse av Tippeligaen i 2010 kommer det fram at både Strømsgodset og Vålerenga tok 21 poeng mer hjemme enn borte. I snitt tok lagene Tippeligaen 12,1 poeng mer hjemme enn borte. Hvor du spiller er med andre ord en ekstremt viktig prestasjonsfaktor og det avgjør både medaljer og nedrykk.

Hvordan kan et slikt fenomen arte seg under ski-VM? Får Norge automatisk en stor fordel av å være hjemmenasjon? Eller kan det også være ulemper knyttet til det å prestere på hjemmebane?

Gjelder hjemmefordelen også på snø?

I en studie publisert for noen år siden i Journal of Sports Sciences ble det vist at hjemmefordelen også eksisterer i vinteridretter. Forskerne så på alle vinter-OL fram til og med 1998 og fant at fordelen var størst i idretter som kunstløp og skihopp. Dette kan ha å gjøre med at stildommere lar seg påvirke av et hjemmepublikum til å dømme mer i favør av hjemmeutøvere.

At dommere lar seg påvirke har blitt tydelig vist i fotball, der studier for eksempel har vist at det i England gjennomgående blir dømt flere frispark mot bortelaget og at det i Spania blir lagt til mer tid når hjemmelaget ligger under, og mindre tid når bortelaget gjør det samme.

I laboratoriesituasjoner ser vi også at dommere dømmer 15 % flere frispark i 50-50 situasjoner når lyden på videobildene er slått på og de hører publikums unisone krav om frispark, enn når lyden er slått av og de ikke blir påvirket av tilskuernes rop.

Publikum påvirker tilsynelatende også utøverne selv. Noen teorier går på at et støttende og høylytt publikum får utøvere til å mobilisere mer energi, som selvsagt kan være en fordel i utholdenhetsidretter. Selv om man i studien av vinter-OL kun fant en ganske liten hjemmefordel i langrenn, er det likevel rimelig å tro at hjemmebane kan virke positivt for Norge i 2011. Dette gitt at publikum i Holmenkollen i langt større grad enn i mange andre land vil være aktive og larmende deltagere på siden av løypa.

Territoriebeskyttelse

En annen teori som har fått en del støtte i fotball er at de som presterer hjemme søker å beskytte territoriet sitt mot ytre krefter, og at de dermed mobiliserer mer enn bortelaget for å beskytte seg og sitt mot fienden. Disse teoriene som har sitt opphav i biologien har fått støtte fra forskning som viser at lag fra områder og regioner som er spesielle, perifere eller veldig forskjellige fra de en konkurrerer med har en større hjemmefordel enn lag fra mer sentrale områder eller steder.

I de nasjonale fotballigaene i både Italia, Frankrike og Spania er det for eksempel vist at lag fra spesielt avsidesliggende eller politisk separate strøk (slik som Sardinia, Korsika og Baskerland) tar en større andel av sine poeng hjemme enn lag fra sentrale byer. Dette er vist at ikke har å gjøre med reiseavstand, men at det kan ha å gjøre med at publikum er mer fanatiske i sin støtte til sitt hjemmelag på slike steder.

I andre studier er det vist at utøvere har større testosteronverdier når de presterer hjemme enn borte, som også støtter opp under territoriebeskyttelse som en mulig forklaring på hjemmefordelen. Kanskje får Norge fordelen av å være i utkanten av Europa i dette ski-VM. Og kanskje er det nettopp vårt fanatiske hjemmepublikum og skiløpernes naturlig høye testosteronnivåer som til slutt er med på å gjøre medaljene norske.

Når hjemme blir borte

Støtte fra et hjemmepublikum kan imidlertid også slå den andre veien. I de store amerikanske idrettene som basketball, baseball og ishockey er det vist at selv om alle lag presterer betraktelig bedre hjemme enn borte, så snur dette for noen utvalgte lag når de spiller avgjørende finalekamper i et sluttspill.

I en studie fra noen år tilbake kom det fram at de mestvinnende lagene gjennom alle tider, altså Boston Celtics i basketball, New York Yankees i baseball, og Montreal Canadians i hockey alle underpresterer på hjemmebane når det er som viktigst. Ingen av de andre lagene gjorde dette, som kan tyde på at det å prestere i viktige kamper på hjemmebane kan være ekstra krevende for utøvere med særs høye forventninger på seg. Hvordan vil dette være for norske utøvere i ski-VM?

Historisk sett er Norge i særklasse best i ski-VM, med sine totalt 265 medaljer, hvorav 99 er gull. Finland på andre plass (189 medaljer, 61 gull) og Sverige på tredje plass (109 medaljer, 39 gull) er ikke i nærheten. Gitt at Norge også har prestert bra de siste 5-10 år, tyder mye på at vi er i faresonen i forhold til det å måtte tåle ekstra høyt hjemmepress.

Sannsynligvis vil presset på mange av de norske utøverne på hjemmebane være enormt. Slik sett er ikke dette så annerledes enn det presset som er dokumentert å virke på, og ødelegge for, fotballspillere i VM og EM.

I en av våre studier fant vi for eksempel at engelske fotballspillere lever med høyere forventninger og press enn spillere fra mange andre land, og at de engelske dermed også svikter mer når det gjelder som mest.

Et annet interessant aspekt som har kommet opp i noe av forskningen på dette området er imidlertid at utøverne selv ofte ikke innrømmer (for seg selv eller andre) at et støttende publikum kan virke hemmende på prestasjon, selv om presset faktisk sett gjør prestasjonen dårligere. Det er altså ikke sikkert vi vil få høre så mange klager om et slikt type press fra Bjørgen og andre. Dermed ikke sagt at det ikke eksisterer. 

Håndtering av hjemmepress

Hva kan de norske deltagerne så gjøre for å håndtere de ekstra forventninger som vil prege hovedstaden i disse VM-dager? Forhåpentligvis har de gjort mye på forhånd. Å være godt trent og grundig forberedt på de scenarioene som kommer til å dukke opp danner basisen.I tillegg kan det vært lurt å være ekstra forberedt på presset som vi vet er der og som bare vil bli sterkere og sterkere etter hvert.

Konstruktive tanker i en slik situasjon kommer nemlig ikke alltid naturlig. Når erkjennelsen kommer av at det er nå det gjelder og her er det mange forventninger som skal leves opp til, vil mange prøve å flykte fra det hele – dytte tankene vekk og heller tenke på noe annet. Dette kan være effektivt på kort sikt, men samtidig også en sikker måte å sørge for at en ikke er helt ferdig med tankene, og da dukker de ofte opp igjen når presset virkelig er på og det kanskje passer enda dårligere å bruke fokus på slikt.

På et tidlig stadium kan derfor det motsatte være lurt. Det er bra å ha kjent på og kanskje til og med slitt litt med både forventninger og prestasjonsangst lenge før det braker løs, for dermed å ha gjort seg ferdig med det verste og kunne slippe opp når det nærmer seg. Dette kan gjøre det enklere å få stadig mer av den positive innstillingen og tankesettet som vi vet er viktig å ha når en først står på startstreken.

Selv når VM er i gang er det imidlertid lurt å ikke feie alle forventninger og press vekk for fort, men heller ta opp de tankene og følelsene en har rundt dette og lufte dem med lagkamerater og støtteapparat, for dermed å ufarliggjøre og få mer kontroll over det. Mye dreier seg om å normalisere både press og prestasjonsangst.

Det er også vanlig å prøve for hardt når en skal prestere i viktige mesterskap. Hvis du nå prøver å kontrollere alt som du normalt sett bare gjør automatisk, så kan du bli både utslitt og svikte på enkle tekniske ting. Mika Kojonkoskis mantra er ekstra relevant når det gjelder som mest, både for hoppere og andre: ”Normal is enough!”

Til slutt, selv om presset kommer til å bli høyt og noen kan komme til å slite med dette, vil det som tidligere nevnt også være en del store fordeler knyttet til det å prestere på hjemmebane. For mange vil det være et stort pluss å bli båret fram i skogen av et entusiastisk publikum. Dette er det både smart og realistisk å glede seg til.

Relaterte publikasjoner

Jordet, G. (2009a). When superstars flop: Public status and “choking under pressure” in international soccer penalty shootouts. Journal of Applied Sport Psychology, 21, 125-130.

Jordet, G. (2009b). Why do English players fail in soccer penalty shootouts? A study of team status, self-regulation, and choking under pressure. Journal of Sports Sciences, 27, 97-106.

Jordet, G., & Hartman, E. (2008). Avoidance motivation and choking under pressure in soccer penalty shootouts. Journal of Sport & Exercise Psychology, 30, 452-459.

Moll, T., Jordet, G., & Pepping, G.J. (2010). Emotional contagion in soccer penalty shootouts: Celebration of individual success is associated with ultimate team success. Journal of Sports Sciences, 10, 983-992.

Powered by Labrador CMS