Av Kai- Håkon Carlsen, Trine Stensrud og Erlend Hem. 

Fra første halvdel av 90-tallet ble man oppmerksom på at utøvere i kondisjonsidretter og særlig skiløpere og svømmere ofte utviklet astma. Men hvorfor?

Først nå i år har forskningen nådd et gjennombrudd i forståelsen av hvorfor. Norges idrettshøyskole har vært ledende i utviklingen av denne forståelsen.

Svømmere og skiløpere utsatt

Allerede i 1988 ble det ved NIH for første gang funnet at intensiv svømmetrening (unge konkurransesvømmere) førte til en forverring i bronkial hyperreaktivitet (overømfintlighet i luftvegene, typisk for astma). Dette førte igjen til påvisning av at norske langrennsløpere utviklet mer astma desto lengre de konkurrerte.

I 1993 (før Lillehammer OL) fant man at ca 35 % av utøverne hadde bronkial hyperreaktivitet. Dette er nå økt til vel 50 %, med oppfyllelse av IOCs krav til å få bruke astmamedisiner.

Hard kondisjonstrening over tid påvirker

På 90-tallet viste undersøkelser på elever ved Skigymnaset på Meråker, at de i løpet av en vintersesong utviklet betennelsesforandringer i bronkiene, uavhengig av om de hadde astma eller ikke.

Senere har dette blitt bekreftet i dyreforsøk og i undersøkelser av idrettsutøvere. Intensiv, langvarig kondisjonstrening på elitenivå fører til økt astmautvikling også blant syklister, langdistanseløpere, skøyteløpere, kunstløpere, ishockeyspillere, svømmere og roere.

Risikoen er særlig stor når kondisjonsidretten kombineres med eksponering for uheldige miljøfaktorer; for eksempel kulde hos skiløpere, klorforbindelser fra svømmehallene hos svømmere, ultrafine partikler og nitrogenoksyd fra frysemaskineriet hos skøyteløpere.

Astma hos langrennsløpere

Hvorfor påfører dette så mange av våre beste utøvere i vår kjæreste idrettsgren astma? I hvile går 8-10 liter luft/minutt ut og inn av lungene. Hos en veltrent skiløper øker dette til over 200 L/min under idrettsutøvelsen.

Undersøkelser av sledehunder i Alaska, trenende mus og maratonløpere, langrennsløpere og svømmere viser at dette gir epitelskade (det øverste cellelaget) i bronkiene med derav følgende betennelse i nedre luftveier som hos vanlige astmapasienter. Dette er grunnlaget for astmautviklingen.

Hvordan virker astmamedisin?

Det er nettopp vist at ved epitelskade hos astmatikere, tilheler skaden langsommere enn hos friske personer. Hos idrettsutøvere får epitelskaden aldri tid til å tilhele fordi den holdes åpen ved trening opptil 4-5 timer daglig. Inhalasjonssteroider gjør at skaden tilheler hurtigere hos astmatikere.

Undersøkelser utført av Olympiatoppen har vist at idrettsutøvere med astmasymptomer har en spesielt god effekt av inhalert ipratropiumbromid som blokkerer deler av det ikke viljestyrte nervesystemet i lungene (parasympaticus). Dette har betydning for astmautviklingen hos idrettsutøvere.

Redusert slimsekresjon

Gener som styrer en vannkanal i kjertelceller i luftveier, tårekjertler, svette og spyttkjertler henger sammen med den bronkiale hyperreaktivitet. Parasympaticusaktiviteten er økt hos idrettsutøvere med bronkial hyperreaktivitet, og disse har redusert slimsekresjon i luftvegene, i spytt, tåre og svettekjertler.
Den intensive treningen fører til epitelskade og økt parasympaticus aktivitet, bl.a. i luftveiene som medfører at musklene i luftveiene trekker seg sammen og gir bronkialkonstriksjon.

NIH forsker videre på utvikling og forebygging av astma

Denne kunnskapen gir bedre innsikt i forebyggende tiltak, betydningen av tidlig innsettende forebyggende astmabehandling og økt forståelse av hvordan astma hos idrettsutøvere kan behandles på en bedre måte.

Referanser:

Carlsen KH, Oseid S, Odden H, Mellbye E. The response to heavy swimming exercise in children with and without bronchial asthma. In: Morehouse CA, editor. Children and Exercise XIII. Champaign, Illinois: Human Kinetics Publishers, Inc.; 1989. p. 351-60.

Stensrud T, Mykland KV, Gabrielsen K, Carlsen KH. Bronchial hyperresponsiveness in skiers: field test versus methacholine provocation? Med Sci Sports Exerc. 2007 Oct;39(10):1681-6.

Sue-Chu M, Karjalainen EM, Altraja A, Laitinen A, Laitinen LA, Naess AB, et al. Lymphoid aggregates in endobronchial biopsies from young elite cross-country skiers. AmJRespirCritCare Med. 1998;158(2):597-601.

Carlsen KH, Anderson SD, Bjermer L, Bonini S, Brusasco V, Canonica W, et al. Treatment of exercise-induced asthma, respiratory and allergic disorders in sports and the relationship to doping: Part II of the report from the Joint Task Force of European Respiratory Society (ERS) and European Academy of Allergy and Clinical Immunology (EAACI) in cooperation with GA(2)LEN. Allergy. 2008 May;63(5):492-505.