Ski-VM: Hvordan gjenskape suksess?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: NiH)

Av Per Øystein Hansen, doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole

I snart 20 år har langrennsløperne våre prestert på høyeste nivå internasjonalt. Grunnene er mange, men Norges Skiforbund (NSF) må ha gjort mye riktig for å tilrettelegge for gjentatt suksess.

Dersom vi kikker på medaljestatistikken fra VM og OL gjennom de siste 20 årene levner det liten tvil: Norge er verdens beste herrelangrennsnasjon – over tid. Med unntak av Torino (2006) har norske herrelangrennsløpere hentet hjem individuelle medaljer i alle internasjonale mesterskap. Nærmere bestemt har norske herreløpere tatt 72 individuelle medaljer (hvorav 30 gull) i perioden 1992-2010, og disse medaljene er tatt av 20 forskjellige utøvere. Norsk herrelangrenn er altså mer enn Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Thomas Alsgaard og Petter Norhug, selv om disse har tatt flere medaljer enn snittet. Dette bringer oss over på organisasjonsnivået – hvordan Norges Skiforbund (NSF) tilrettelegger for gjentatt suksess.

Påpasselige organisasjoner

Det er umulig å peke på én faktor som har ført til norsk herrelangrenns gjentatte suksess på 1990- og 2000-tallet. Det kan dog være interessant å se suksessen fra et organisasjons- og ledelsesperspektiv, der man antar at måten NSF organiserer seg på påvirker utøverens evne til å skape og gjenskape suksess.

For å forklare dette kan man se til andre suksessfulle organisasjoner som har evnet å levere resultater langt over det man kan forvente. Slike organisasjoner kan eksemplifiseres gjennom hangarskip, kjernekraftverk eller luftfartssystemer, og har benevnelsen svært påpasselige organisasjoner.

Alle disse organisasjonene håndterer kompleks teknologi hvor følgende av en ulykke kan være katastrofale. Kompleks teknologi fører også til at organisasjonen stadig må utvikle seg for å kunne håndtere uforutsette hendelser på en måte som opprettholder organisasjonens suksess.

Innenfor toppidrett kan man tenke seg at organisasjoner som ligner det man finner innenfor teorien om påpasselige organisasjoner, i større grad vil kunne gjenskape suksess. Organisasjonene som evner å gjenskape suksess kjennetegnes ved at de aldri tar noe for gitt, kontinuerlig oppdaterer forventningene de bærer med seg i en evalueringsprosess, søker perfeksjon, men forventer ikke å nå det. Samt at de frykter overraskelser, men forventer at det skal oppstå. Ved å ha en slik inngang til forventninger, evalueringer, perfeksjon og overraskelser behandler menneskene i slike organisasjoner alle hendelser som om de er unike, og på den måten evner å finne forklaringer som ikke er låst i en måte å analysere et problem på. En slik inngang gjelder ikke bare for løpere og ledere, men kan også tenkes å gjelde for skismørerne, som i enda større grad må håndtere usikkerhet.

Suksess gjør blind

Flere studier innenfor organisasjonslæring peker på at det er ingenting som er så blindende som suksess. Suksess fører til selvtilfredshet og sannsynligheten for at små avvik eller feil oppdages i perioder med suksess er mindre enn i perioder hvor det går dårlig. Det betyr at det er i perioder hvor det går bra at organisasjonene bør være engstelige, ettersom det er i slike situasjoner man ikke evner å oppdage feilene man gjør. På sikt kan små feil som forekommer i perioder med suksess føre til at påliteligheten, og dermed suksessen, svekkes og avtar.

De siste årene har Sverige igjen kommet på høyden, norsk kvinnelangrenn har løftet seg til gamle høyder, og norsk herrelangrenn har fortsatt å levere toppresultater (selv om distanselangrenn først og fremst har vært Northug). Så gjenstår det å se; hvilke av disse organisasjonene har oppdatert forventningene sine og som et resultat av dette justert avvikene som har oppstått i treningsprosessen tidlig nok til at suksessen kan videreføres med mange medaljer i Holmenkollen?

Powered by Labrador CMS